Anmeldelse: Amy Engel, «Hjem til mørket»

Vokser opp med brutal mor

Amy Engel har skrevet en skjebnesvanger krim fra det lutfattige hvite Amerika. Med det verste morsportrettet jeg har lest.

BEKSVART: Den amerikanske forfatteren Amy Engel har skrevet en beksvart krim - som også er utrolig god. Foto: Trish McBrown
BEKSVART: Den amerikanske forfatteren Amy Engel har skrevet en beksvart krim - som også er utrolig god. Foto: Trish McBrown Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

BOK: Vi mennesker er forunderlige skapninger. Vi lar oss mer enn gjerne underholde av våre aller verste redsler: Brutale drap på barn. Det er nemlig dette den amerikanske forsvarsadvokaten og forfatteren Amy Engel har som tema i «Hjem til mørket». Den er beksvart, men utrolig god.

To tolv år gamle jenter blir funnet med avskårne struper på en sliten lekeplass i den lutfattige småbyen Barren Springs i Ozark-platåets «rævhøl». Boka er fortalt i jegform av moren til den ene av jentene, Eve Taggert, som vokste opp i en møkkete og stinkende husvogn omgitt av sult, dop og mishandling. Broren Cal beskyttet henne. Han er nå blitt politimann, og det er han som gir henne den skrekkelige beskjeden. Når Eve bestemmer seg for å finne den skyldige, trenger hun hjelp av sin kriminelle og livsfarlige ekskjæreste, Jimmy Ray. Og enda verre: Hun må ta kontakt med sin egen mor.

Fryktet mafiaboss

Det finnes et utall dårlige fedre i litteraturen. Dårlige mødre også – selv om det nok er en overvekt av de første. Morsportrettet i denne boka er av det mest brutale jeg har lest. Eves mor, «gærne Lynette Taggert», er en slags mafiaboss og fryktet i den lille byen. Hun er dopavhengig og bor i en husvogn omgitt av søppel, gamle bildekk og en bil med klistremerke «Gjør Amerika hvitt igjen». Hun livnærer seg på å koke metamfetamin, og oppdro barna gjennom å skamslå dem om de lot seg tråkke på. «Trist å høre», sier hun kaldt, når Amy forteller at datteren er funnet drept. Før hun kakker datteren advarende i låret med de knoklete knokene sine: «Du har ikke blitt større enn at jeg fortsatt greier å banke deg.»

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.