Douglas Stuart, forfatteren av «Shuggie Bain»

Vokste opp med alkoholisert mor

10 år. 44 avslag. Innsatsen ble belønnet med Bookerprisen til Douglas Stuart. Og nå skal «Shuggie Bain» til tv-skjermen.

NYTT PÅ TRAPPENE: Forfatteren Douglas Stuart er snart klar med ny roman, men han må fortsette å leve tett med karakterene i «Shuggie Bain» til tv-serien er jobbet ferdig. Foto: NTB
NYTT PÅ TRAPPENE: Forfatteren Douglas Stuart er snart klar med ny roman, men han må fortsette å leve tett med karakterene i «Shuggie Bain» til tv-serien er jobbet ferdig. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Shuggie Bain» kom ut uka før pandemien startet. Så gikk alle hjem. Og ble der, sier Douglas Stuart (45).

Det siste året har vært surrealistisk for den skotsk-amerikanske forfatteren. Siden han i fjor vant Bookerprisen med debutromanen sin, er den blitt oversatt til 39 språk. Og mens kritikere har kastet terning til seksere, og leserne har jublet, har Stuart sittet hjemme i New York.

Nå er han på turné, og befinner seg i København.

- Først nå føles det som om alt dette har skjedd på ekte, sier han.

Romanen tar leseren med til Glasgow på 1980-tallet hvor byens industrielle landskap er i hurtig endring. Den konservative regjeringens reform har satt sine spor. Gruver, skipsverft og stålindustri er lagt ned. Arbeidsledigheten har skutt i været. Her bor Shuggie Bain. Faren har reist, og han vokser opp med sin alkoholiserte mor Agnes. Shuggie blir mobbet og føler seg fremmedgjort. En oppvekst som ikke er så ulik den forfatteren selv har hatt.

Forstå historien

- Alt jeg skriver har jeg opplevd; homofobi, hat og fordommer og hvordan det var å leve i Thatchers Storbritannia. Men jeg vil ikke at folk skal tro dette er scener fra mitt liv. Les boka som fiksjon, sier Stuart.– Mor var alenemor og slet med alkoholisme til det tok livet av henne. I likhet med Shuggie var jeg ensom og slet med å passe inn i en maskulin verden.

Douglas Stuart vokste opp blant Glasgows arbeiderklasse på 1980 tallet.

- Men forfattere som skrev om Storbritannias arbeiderklasse, fokuserte aldri på kvinner eller skeive menn.

Stuart sier romanen er et forsøk på å korrigere historien.

- Den er skrevet som en hyllest til moren min, sier han.

Oppveksten hans besto av en verden av kvinner. Moren hadde ikke råd til barnevakt, og dro med sønnen til andre mødre, eller møter med alkoholiserte kvinner.

- Som barn var det tøft, men som forfatter har det gitt meg et unikt perspektiv.

Problemene sto i kø. Ofte hadde de ikke råd til mat, og strømmen ble skrudd av fordi regninger ikke var betalt.

- Jo mindre vi hadde, desto viktigere ble det for mor at vi så presentable ut når vi gikk ut. Nå forstår jeg hvor mye styrke det ligger i å ta eierskap til det lille man kan kontrollere.

Klær og mote ble Douglas Stuarts utvei og levebrød. Som 23-åring flyttet han til New York hvor han arbeidet for merker som Kate Spade og Gap.

- I romanen handler klær om stolthet. Selv om Agnes fornedrer seg med fyll, setter hun opp håret og tar på den fineste kåpa før hun forlater huset. Sosioøkonomisk har hun alt til felles med naboen, men hun sender signaler om at hun er bedre gjennom klær og språk.

Trang fødsel

Det tok Douglas Stuart ti år å skrive «Shuggie Bain». Han trengte tida til å modnes og prosessere sin egen historie. Romanskrivingen ga ham mulighet til å sette seg inn i morens situasjon.

- Til å gå noen mil i mors sko. Jeg så hvordan hun slet med skam på toppen av alkoholmisbruket. Det var knusende.

Han sier han brukte lang tid på å forstå karakterene i romanen.

- Jeg ville gi fortellingen verdighet gjennom å gjøre den så detaljert og levende som mulig. Hvis du vil lese om Agnes Bain, så skal jeg ta deg med inn i rommet så du «møter» henne og forstår konteksten, sier han.

Rundt 44 avslag fra ulike forlag, fikk Stuart før «Shuggie Bain» ble antatt. De fleste forlagene forsto ikke hvordan man kunne selge ei bok om en arbeiderklassegutt i Glasgow til Vogue for eksempel?

- Jeg ble overrasket over hvor internasjonal historien er. Man behøver ikke være skeiv for å identifisere seg med Shuggie, man trenger bare å ha følt at man ikke passer inn.

ERFARINGER: Douglas Stuart har flyttet barndommens minner inn i romanskrivinigen. Foto: NTB
ERFARINGER: Douglas Stuart har flyttet barndommens minner inn i romanskrivinigen. Foto: NTB Vis mer

Jernkvinnen

Mange har latt seg imponerer av Gillian Andersons tolkning av Margaret Thatcher i «The Crown».

- Thatcher framstilles som mektig, men man ser ikke hva hun faktisk gjorde fordi det ikke finnes stemmer fra arbeiderklassen i underholdningsverdenen, sier Stuart.

I romanen portretterer han hva Thatchers politikk hadde å si for fattige familier som Shuggies.

- Arbeidsledigheten steg til 26 prosent i Glasgow under Thatchers ledelse. Folk mistet håpet om ei bedre framtid. Misbruk av dop og alkohol gikk opp.

Stuart sammenlikner det med arbeidsledigheten og håpløsheten mange har opplevd under pandemien, men det finnes hjelpepakker og en utløpsdato for krisa. Det hadde man ikke i Glasgow på 1980-tallet. Der regjerte «Glasgow effekten», med lav forventet levealder og dårlige helse sammenliknet med resten av Storbritannia.

- Thatchers regjering visste om dette, men gjorde ingenting. Glasgow var ikke politisk interessant. Følelsen jeg hadde som barn var: «Ingen kommer for å hjelpe. Vi er fucked», sier han.

Shuggie til skjerm

Siden oktober i fjor har forfatteren jobbet med å gjøre om «Shuggie Bain» til en tv-serie. Den skal regisseres av Steven Daldry, mannen bak «The Crown» og «Billy Elliot», og Stuart sier at de håper å starte filmingen til neste år.

- Jeg har en stor kjærlighet for karakterene mine og ville bli med over til skjermen for å passe på dem.

Men prosessen med å konvertere bok til film, har vært vanskelig.

- Screenplay er plotdrevet. Jeg kan ikke fortelle om Thatchers Storbritannia, jeg må vise det.

Han skulle ønske han hadde spurt seg selv om han virkelig ville tilbringe de neste fire åra med Shuggie og Agnes.

- Jeg har jo bodd sammen med dem i tolv år, og var egentlig klar for å slippe dem fri.

Ny roman

Til våren kommer han ut med romanen «Young Mungo», her han forsøker å svare på spørsmål som stilles i «Shuggie Bain».

- Vi etterlater Shuggie på terskelen til voksenlivet. Den nye boka handler om Young Mungo, en mann fra arbeiderklassen som forelsker seg i en annen mann, et vakkert vennskap utfolder seg, men så oppstår problemene.

Stuart kaller det en hybrid mellom Shakespeares «Romeo og Julie» og John Boorman’s «Piknik med døden».

På spørsmål om han er glad han slipper å forholde seg til prestasjonsangst for den vanskelige andre boka, bryter han ut i latter.

- Jeg er engstelig, sier han og ler.

- Den gode nyheten er at jeg alltid er engstelig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer