Anmeldelse: Édouard Louis «En kvinnes frigjøring»

- Vokste opp som taper

Den franske forfatteren Édouard Louis klassereise blir mer nyansert for hver bok. Nå ønsker han også sin mor velkommen ut av undertrykkelsen.

KLASSEREISE: Édouard Louis tok farvel med sin opprinnelige identitet som Eddy Bellegueule, skrev ei rasende bok om sitt opphav og om sin klassereise, men har etter hvert utdypet sin bakgrunn med bøker om faren og nå moren. Foto: Christian Roth Christensen
KLASSEREISE: Édouard Louis tok farvel med sin opprinnelige identitet som Eddy Bellegueule, skrev ei rasende bok om sitt opphav og om sin klassereise, men har etter hvert utdypet sin bakgrunn med bøker om faren og nå moren. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Édouard Louis har skrevet en fortelling om sin mor fordi han ønsker at den skal utgjøre «en bolig hun kan søke tilflukt i». Moren til den unge franske forfatteren er i ferd med å bryte de samme lenkene som han selv har brutt, og han vil hjelpe henne.

«En kvinnes frigjøring»

Édouard Louis

Skjønnlitteratur

Forlag: Aschehoug
Oversetter: Egil Holmøy
Utgivelsesår: 2022

«Sårt og spinkelt om kvinneliv»
Se alle anmeldelser

Resultatet er boka «En kvinnes frigjøring», en kort roman, eller kanskje heller et essay, som kan leses som en videreføring av «Farvel til Eddy Bellegueule» (2014), den selvbiografiske debutromanen som ble en internasjonal bestselger, solgt til mer enn 20 land. Der tok han ikke bare farvel med sitt døpenavn, men også med en homofobisk, maskulinitetsdyrkende arbeiderklassekultur i de fattige og nedslitte delene av Nord-Frankrike.

Skildringen av Eddys klassereise var et rasende oppgjør med hans egen familie, med en alkoholisert far som hånet og tidvis fornektet sin feminine sønn, og med en mor som ikke beskyttet ham mot trakasseringen. Bildet av det grumme opphavet er etter hvert blitt mer nyansert; skytset er rettet andre steder, som i essayet «Hvem drepte faren min?» (2019), der han anklager alle nyere franske presidenter, statsministere og helseministre for å være ansvarlige for farens misære. Med «En kvinnes frigjøring» får også moren sin oppreisning.

Håp om lykke

Boka begynner med en beskrivelse av omslaget, et foto av moren da hun var tjue, med hodet på skakke og et vagt smil, et uttrykk for frihet og kanskje lykke. «Synet av lykken fikk meg til å føle hvor urettferdig det var at den hadde gått i stykker», skriver han. Han bebreider et maskulint tyranni, pengemangel og ydmykelser påført henne gjennom ekteskapet med faren hans – krefter utenfor henne.

Men han bebreider også seg selv i denne teksten, som vekselvis henvender seg til henne, og forteller om henne. Det er kanskje uunngåelig at deler av boka handler mest om ham selv, om hva den vanskelige oppveksten som feminin gutt i et fiendtlig miljø gjorde med forholdet hans til moren. Han skriver at han levde de første åra av sitt liv i frykt for at hun skulle finne ut hvem han var. Han levde sin barndom «på vrangen» og tilstår at han kunne kalt første del av historien for «En sønns kamp for ikke å bli sønn».

Et sted skriver han også at «begge startet livet som historiens tapere, hun som kvinne og jeg som det abnorme, avvikende barnet». Monique Bellegueule ble gravid som 17-åring, fikk to barn med en alkoholisert og utro mann, forlot ham og traff en ny mann som hun fikk tre barn med, også han alkoholisert. En mann som kalte henne fleskeberg, tjukka eller feite ku, og som sa at familien hennes var «en gjeng med skitne jøder» som hadde «fortjent en real dose gass».

Hevnlyst

Dette livet klarte den homofile sønnen å bryte ut av; han hevder at han ble en klasse-overløper for å hevne seg. Og hevnen handlet også om å ydmyke moren; rette på henne når hun sa «ånkli» i stedet for ordentlig.

Men en dag bryter også moren ut. Kaster mannen på dør, skaffer seg ny sosialbolig, og flytter etter hvert til Paris, der sønnen nå er blitt en etablert forfatter under navnet Édouard Louis. Å skrive om henne er å skrive MOT litteraturen, hevder han. Kanskje han har rett?

Historien om moren er vond og sår, men jeg mener at den er for spinkel, uten tilstrekkelig sosial eller strukturell kontekst, til å fortjene den pretensiøse (norske) tittelen «En kvinnes frigjøring».

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer