BOK: Édouard Louis har skrevet en fortelling om sin mor fordi han ønsker at den skal utgjøre «en bolig hun kan søke tilflukt i». Moren til den unge franske forfatteren er i ferd med å bryte de samme lenkene som han selv har brutt, og han vil hjelpe henne.

Resultatet er boka «En kvinnes frigjøring», en kort roman, eller kanskje heller et essay, som kan leses som en videreføring av «Farvel til Eddy Bellegueule» (2014), den selvbiografiske debutromanen som ble en internasjonal bestselger, solgt til mer enn 20 land. Der tok han ikke bare farvel med sitt døpenavn, men også med en homofobisk, maskulinitetsdyrkende arbeiderklassekultur i de fattige og nedslitte delene av Nord-Frankrike.

Skildringen av Eddys klassereise var et rasende oppgjør med hans egen familie, med en alkoholisert far som hånet og tidvis fornektet sin feminine sønn, og med en mor som ikke beskyttet ham mot trakasseringen. Bildet av det grumme opphavet er etter hvert blitt mer nyansert; skytset er rettet andre steder, som i essayet «Hvem drepte faren min?» (2019), der han anklager alle nyere franske presidenter, statsministere og helseministre for å være ansvarlige for farens misære. Med «En kvinnes frigjøring» får også moren sin oppreisning.