Eva Aagaard

- Voldtatt av «taxisjåfør»

Hun ber om å bli kjørt hjem, men mannen i bilen kjører henne ikke hjem. Nå har Eva Aagaard (34) skrevet boka hun selv trengte å lese etter voldtekten.

ERFARINGER: Den danske forfatteren Eva Aagaard har skrevet boka «Året uten snø». Sterkt inspirert av egne erfaringer. Foto: John Terje Pedersen
ERFARINGER: Den danske forfatteren Eva Aagaard har skrevet boka «Året uten snø». Sterkt inspirert av egne erfaringer. Foto: John Terje Pedersen Vis mer
Publisert

Hun husker følelsen av å snuble, av å være altfor full. Hun setter seg inn i det hun tror er en taxi, ber om å bli kjørt hjem. Men mannen i bilen kjører henne ikke hjem, i stedet tar han henne med til et ukjent sted og voldtar henne, ifølge Aagard.

«Han la seg oppå meg. Jeg sa jeg ikke ville. Han dro av meg trusa.»

- Jeg ville skildre overgrepet og den traumatiske tida som fulgte, sier den danske forfatteren Eva Aagaard.

Hun har skrevet boka «Året uten snø». Den er sterkt inspirert av voldtekten hun forteller at hun ble utsatt for i 2019.

I boka treffer vi Miriam som i likhet med forfatteren selv får det vanskelig i tida etter overgrepet.

- Det går ikke an å viske vekk det som skjedde. Det blir med meg resten av livet.

Før var hun fri og uredd. Etter voldtekten er hun ikke like trygg lenger.

- Det som skjedde har preget meg.

Egne erfaringer

Eva Aagaard varmer hendene rundt kaffekoppen. Hun er blitt forkjølet på turen fra København til Oslo.

- Kunne romankarakteren like gjerne hett Eva?

- Nei, jeg ville ha et skille mellom det som skjedde med meg og det som skjer med Miriam i romanen. Selv om jeg har brukt mine egne erfaringer, er ikke boka en selvbiografi.

Hun tror at en fiktiv skildring i noen tilfeller kan oppleves mer virkelighetsnær enn sannheten.

- Jeg husker ikke detaljene fra min egen undersøkelse på voldtektsmottaket, men som forfatter visste jeg nøyaktig hva Miriam tenkte og gikk gjennom i samme situasjon.

I boka gir Aagaard detaljerte beskrivelser av den fysiske og psykiske belastningen Miriam blir påført.

- Leseren blir invitert inn i Miriams hode. Det var viktig for at jeg kunne fortelle historien best mulig.

- Det må ha vært ei vond bok å skrive?

- Jeg var i en vond sinnsstemning da jeg skrev, men det var ikke det å skrive som var vondt, det var å håndtere traumet jeg ble påført.

Da hun hadde behov for det, fant ikke Aagaard litteratur som tok opp seksuelle overgrep på det hun oppfatter som en nyansert og sannferdig måte. Det ble en god grunn til selv å skrive om det.

- Voldtekter blir i bøker ofte oppsummert i en setning, à la «hun lukket øynene og det forferdelige skjedde». Den typen beskrivelser gjør det vanskelig for ofre å forstå at de har vært utsatt for et overgrep, de vet ikke vet hvordan en voldtekt kan oppfattes, mener Aagard.

Aagaard skyver håret bak det ene øret. Forteller at voldtekt ofte assosieres med fysisk slåsskamp, mens den vanligste offerreaksjonen er å bli passiv. Man kan bli utsatt for et overgrep uten bruk av vold. Aagaard følte det nødvendig å gi overgrepsutsatte et språk.

- Jeg ville sette ord på den traumatiserte tilstanden Miriam og jeg befant oss i, med et språk som både overgrepsutsatte og andre kan forstå.

Ber ikke om å bli voldtatt

Var hun for sexy kledd? Ga hun ham feil signaler? Må hun slutte å drikke alkohol? Tankene kretser rundt i hodet til romankarakteren Miriam i tida etter voldtekten. Det virker som om det danske rettssystemet og folk rundt henne også har vanskeligheter med å forstå det som skjedde.

- Det er ikke sånn at jenter ber om å bli voldtatt selv om de blir for fulle eller har på seg kort kjole, sier Aagaard.

- De fleste har vært i situasjoner hvor vi har utøvd det noen kaller risikoatferd, altså en måte å opptre på som ville vært farlig om vi møtte en overgriper. Men det handler ikke om at vi gjør oss sårbare, det handler om at noen utnytter sårbarheten.

Bruker egne erfaringer

På samme tid pågikk det i Danmark en intens debatt. Det var en debatt om å innlemme en såkalt samtykkeparagraf i det danske lovverket. Den samme debatten pågår nå i Norge.

- Jeg klarte simpelthen ikke å la være å blande meg inn i debatten, siden jeg hadde følt uretten så sterkt og intenst selv, sier Eva Aagaard.

Etter et innlegg på Twitter tok en journalist fra den danske avisa Politiken kontakt og spurte om hun ville skrive et debattinnlegg om temaet.

- Det ble et personlig innlegg, forteller hun.

Blant annet reagerte hun på ordbruken i debatten.

- Det er mange som bruker ordet sex, og det reagerer jeg på. Voldtekt og sex er to forskjellige ting.

I debattinnlegget skriver Eva Aagaard om hvordan hun ble møtt av det danske politiet da hun vurderte å anmelde voldtekten:

«Vi vil snakke med deg, så vil vi snakke med ham og så vil vi lukke saken», sa hun, og fortalte at en forsvarer lett ville kunne anklage meg for å lyve. Hun stilte få utdypende spørsmål om hendelsen, og spurte heller ikke om undersøkelsen fra sykehuset som dokumenterte mine fysiske skader. Da hun hadde lyttet til min beskrivelse av hvordan jeg hadde sagt nei igjen og igjen mens en mann jeg ikke kjente innledet samleie med meg, konkluderte hun: «Jeg kan godt forstå at du har dårlig samvittighet over at du har knullet med en eller annen utlending etter et julebord.»

Politiken forela Aagaards kritikk for politiinspektøren, som erkjente at de tidligere ikke har vært gode nok til å møte voldtektsofre, og derfor har innført en rekke tiltak for å bli bedre. Det konkrete møtet Aagaard beskriver, kunne de ikke kommentere, fordi dette da ble undersøkt av Den uavhengige politiklagemyndighet.

I leserinnlegget skriver Aagaard at hun endte med å anmelde saken på en annen politistasjon. Saken ble henlagt.

Lovendring

Aagaard ble en sterk stemme i «nei er nei»-debatten. I fjor førte debatten til en lovendring som anerkjenner at det er uakseptabelt å tvinge noen til samleie i Danmark, selv om de ikke våger å gjøre motstand.

Kort fortalt innebærer en samtykkelov at alle parter må gi samtykke til sex, noe som i praksis også betyr at man må være sikker på at den man har sex med også er i stand til svare for seg.

- Den nye danske samtykkeloven er et skritt i riktig retning, men vi må også endre kulturen som mistenkeliggjør kvinner som har vært utsatt for overgrep, sier Aagaard.

I Norge er voldtekt etter dagens straffelov definert som «å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd», eller ved å ha seksuell omgang med noen som er «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen». Voldtektsbestemmelsen nevner ingenting om samtykke.

Straffelovrådet har nå en helhetlig gjennomgang av seksuallovbruddskapittelet i straffeloven. Det vurderes hvordan en samtykkelov kan og bør utformes. I tillegg ser man på utviklingen som har vært internasjonalt, i retning av å tillegge manglende samtykke større vekt. Det vurderes også alternativer til samtykkebasert voldtektsdefinisjon.

- Rådet skal avgi sin utredning før jul, og arbeidet med å følge opp utredningen vil bli høyt prioritert, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund.

KORT KJOLE: – Det er ikke sånn at jenter ber om å bli voldtatt selv om de blir for fulle eller har på seg kort kjole, sier Aagaard. Foto: John Terje Pedersen
KORT KJOLE: – Det er ikke sånn at jenter ber om å bli voldtatt selv om de blir for fulle eller har på seg kort kjole, sier Aagaard. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

Livet er forandret

Eva Aagaard er født i København. Etter å ha studert i både Århus og Bergen er hun tilbake i hjembyen der hun bor med mann og to barn på seks og tre år og jobber som frilansjournalist.

- Hvordan har du det i dag?

- Jeg har det fint, selv om livet mitt er forandret for alltid.

- Hva vil du si til andre som står midt i det du selv opplevde?

- Jeg kan bare snakke ut fra egen situasjon, og vil si én ting: Tida hjelper. Den leger ikke alle sår, men det går an å få det bra igjen.

Verken Aagard eller politiet vet hvem mannen som anklages for overgrepet er.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer