Hudfletter norsk skoleforskning

Norske forskere har brukt 40 millioner kroner på å finne ut hvordan de best kan få integrert elever med lærevansker i skolen. - Helt ukritisk. Forskerne har vært styrt av staten, mener den svenske sosiologiprofessoren Mårten Söder.

40 millioner kroner har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lagt på bordet for å undersøke spesialundervisningen i Norge. Totalt har 50 forskere arbeidet med prosjektet i perioden 1993- 99. I siste nummer av bladet Skolefokus kommer sosiologiprofessor Mårten Söder fra Universitetet i Uppsala med kraftig kritikk av arbeidet som er gjort.

Söder gir følgende karakteristikk av det norske forskningsprosjektet:

  • Forskningen er ukritisk
  • Forskerne har latt seg styre av politikerne
  • Forskerne framstår som meningspoliti
  • Forskerne opptrer konservativt
  • Lærerne og kommunene får feilaktig skylden for en mislykket integrering.

- En skandale

Synspunktene er fremmet i en omfattende forskningsrapport fra Nordlandsforskning. De gir nordmennene det glatte lag for arbeidet som er utført. Professoren peker i rapporten på at norske forskere «illustrerer egne utgangspunkter» og «identifiserer seg med statlig etablerte målsetninger».

- Det er skandaløst at det er brukt 40 millioner kroner på å finne ut om et politisk vedtak har lyktes. Dette har liten eller ingen virkning for den enkelte elev, sier sentralstyremedlem Christine Moe Hovind i Lærerforbundet.

Hun finner grunn til å stille spørsmål ved oppdragsforskning fra staten.

- Hvis vi får en forskning som leter etter svarene politikerne allerede har gitt, er det fullstendig meningsløst.

Ikke riktig

Forskningsleder Peder Haug ved Høgskolen i Volda har vært leder for det kostbare arbeidet med spesialpedagogikk. Han poengterer at Norges forskningsråd selv har bestilt rapporten fra Söder. Han imøtegår deler av kritikken fra sin svenske kollega, men hevder at arbeidet som er utført ikke er så svakt som det blir hevdet.

- Arbeidet er finansiert av KUF, og vi har jobbet etter de retningslinjene som har blitt skissert.

- Hva har det å si for resultatet?

- Det kan selvsagt være et problem med oppdragsforskning både i offentlig og privat regi, men jeg tror ikke at resultatet ville blitt så mye annerledes med en annen oppdragsgiver, sier Haug.