Krever penger for kronene

Norges Bank, med Svein Gjedrem i spissen, vil ta gebyr for veksling av kontanter for bankene. Det kan bety et avgiftssjokk for forbrukerne på 160 millioner i året, frykter de ansatte.

Norges Bank ber nå om hovedstyrets tilslutning til en ny fortolkning av vekslingsplikten i sentralbankloven.

- Saken kommer opp på hovedstyremøtet onsdag, sier informasjonsdirektør Poul Henrik Poulsson i Norges Bank overfor Dagbladet.

Hvis Norges Bank får gjennomslag for vekslingsgebyret, vil det i praksis bety at ei krone ikke lenger er verdt ei krone.

- Kontanthåndteringen må drives med lønnsomhet. Det betyr at vi i større grad må ta oss betalt for tjenestene og redusere kostnadene. Våre jurister har vurdert dette og kommet til at det ikke er noe i veien for å kreve et vekslingsgebyr fra bankene, sier Poulsson.

Intern motstand

- Dette er en snikinnføring av gebyrer vi tar sterk avstand fra, sier lederen av Norges Banks Funksjonærforbund, Espen Halvorsen.

- Det må være prinsipielt galt å legge avgift på et tvunget betalingsmiddel.

- I første omgang blir det bankene som får svi. Men dersom de i sin tur velger å velte kostnadene over på kundene, vil forbrukerne få en regning på 160 millioner kroner i året, viser en intern utredning i Norges Bank.

Vantro

- Sentralbanksjef Svein Gjedrem er på ville veier når han vil ta betalt for et tvunget betalingsmiddel. Hvis ikke Norges Banks hovedstyre stopper dette, må loven endres, sier finanspolitisk talsmann i SV, Øystein Djupedal, til Dagbladet.

- Jeg forventer at hovedstyret i Norges Bank legger denne saken død. Hvis ikke bør finansminister Gudmund Restad sette ned foten.

- Norges Bank har en helt spesiell rolle i det norske samfunn og er ikke hvilken som helst forretningsbank. Dersom sentralbankloven gir mulighet til å ta gebyr for kontanter, må loven endres, sier Djupedal.

  • Funksjonærforbundet, som organiserer 850 ansatte i sentralbankens 13 avdelinger over hele landet, har bedt Forbrukerrådet vurdere saken.