Moderne kvinner spiller teater.

Anne-Kat. Hærland, Synnøve Svabø og Marit Åslein er åpenbaringen av den moderne kvinne. De spiller på tradisjonelle, kvinnelige verdier, men de leker seg.

Slik er hun

- Den moderne kvinne er som en mann

- Den moderne kvinne er en som overdriver

- Den moderne kvinnen spiller teater. Innholdet stemmer lite med det ytre, sier kjønnsforsker Wencke Mühleisen. Hun mener utseende fortsatt er viktig for at den moderne kvinnen skal nå de målene hun setter seg.

- Estetikken, bevisstheten og virkemidlene i kommunikasjonen vil i framtida få større og større betydning. Hvem kan kodene? Her snakker vi om framtidas virkelig sosiale forskjeller, sier kjønnsforsker Wencke Mühleisen ved Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

Bridget er ut

Hun synes det er greit nok at vi spiller teater, bare vi har et bevisst forhold til det.

- Den moderne kvinnen har mange vekslende roller og innholdet stemmer ikke nødvendigvis overens med det ytre. Vi har fått en teatralisering av kvinnerollen fordi hun ikke lenger representerer de tradisjonelle kvinnelige verdiene. Innholdsmessig har hun fått andre holdninger, utenpå ser man det kvinnelige maskespillet, sier Wencke Mühleisen.

Selv har hun liten sans for Bridget Jones. Mühleisen mener boka gjentar fordomsfulle klisjeer om hva det betyr å være kvinne.

- Boka er en suksess fordi den tar opp en del kulturelle og sosiale dilemmaer kvinner møter. Det er sterke forventninger til hvordan du skal «være» ditt kjønn på en korrekt måte, sier hun.

NRK-damene

Wencke Mühleisen forsker på programledere i NRK. Hun nevner Anne-Kat. Hærland, Synnøve Svabø og Marit Åslein som typiske unge moderne kvinner, og som representanter for en naivistisk og selvironisk trend.

- Dette er en internasjonal trend innenfor populærkulturen. Ally McBeal er et annet eksempel på denne trenden. Hærland, Svabø, Åslein og McBeal bruker distansen som virkemiddel.

- De spiller kjærlig på noen tradisjonelle, kvinnelige verdier, men de gjør det med selvironi. De er lekende. Det skinner igjennom og det gir dem stor frihet, sier Mühleisen.

Monroe-kopi

Anne-Kat. Hærland som programleder er et eksempel på en slik distansert, lekende kvinnelighet, mener forskeren.

- Hun gir seg selv en stor frihet og radius i sin atferd. Hun er ikke naiv, men hun spiller på naivitet. Hennes Marilyn Monroe-etterlikning «garanterer» kvinneligheten.

TEATER: Vi har fått en teatralisering av kvinnerollen, sier kjønnsforsker Wenche Mühleisen dev Senter for Kvinneforskning på Universitetet i Oslo