Skjult realitet

Manuel Pout er chilensk og bosatt i Norge. Han skriver fiksjoner med aspirasjon til blant andre Kafka og Blixen.

Suprarealitet er hva én av de mange fortellerne i «Maskinen» kaller den verdenen som ikke kan skues med det blotte øye. I ni fortellinger, av forfatteren kalt «fiksjoner», møter vi ulike stemmer fra ulike tider. Fortellerne foregir å gripe en slags evighet og universalitet, som enten framstår gjennom allegoriske fortellinger, som i tittelteksten «Maskinen», eller som gripes via mystikk og overnaturlige dimensjoner. I «Skriftemålet» reiser vi til Roma på Jesu tid, og får en soldats versjon av korsfestelsen, i «Metamorfose» er doktor Gesbor på jakt etter en forhekset skog, tida er kanskje forrige århundre. Overnaturlige og mystiske hendelser står sentralt: etter-døden-opplevelser, magiske skrin uten nøkkel, underbevisste tilstander, forvandlinger.

Labyrinter

Flere av tekstene gir assosiasjoner til Kafka. Fremmedgjorte og angstridde personer befinner seg i labyrintiske vandringer. Titlene, som «Maskinen», «Metamorfose» og «Udyret» gir uhyggelige Kafka-stemninger.

Andre tekster står i gjeld til storyteller Karen Blixen. Visse aspekter, som å innføre fortellere som igjen presenterer andre fortellere, og tematiske anslag, som bruk av magiske skrin, minner svært mye om Blixen. Det nøkterne, lærde språket understreker assosiasjonen.

Pretensiøst

En tredje referanse Pout eksplisitt trekker på, er Pablo Neruda. Neruda er forteller i teksten «Skandale». Han dør og kommer til helvete, der han møter personer som Galileo Galilei, Jesus og Darwin. Pout har en lettvint omgang med de historiske personene, det virker umotivert og pretensiøst. Hvorfor de i det hele tatt innføres, er vanskelig å forstå.

Da er det mer interessant å lese «Udyret», en allegori over menneskets imaginasjonsevner. Teksten har et elegant innpakket budskap om bøkenes magi. Pouts lærde debut har mange litterære klangbunner, men dessverre står egenarten i fare for å drukne.  

SØK OG KJØP: Pout, Manuel