- Filmene handler om meg

NEW YORK (Dagbladet): Den spanske filmregissøren Pedro Almodsvar (45) er aktuell på norske kinoer med sin «Live Flesh». Fra før er han mest kjent for sine skrullete, stiliserte komedier, som alltid eksploderer i het sex.

Edruelig

«Live Flesh» byr imidlertid på en ny Almodsvar. Den er en mer seriøs film enn hans tidligere produksjoner, en krim med sterkt dramatisk struktur. Produsert av Pedros bror Agustin, og basert på den engelske forfatteren Ruth Rendells roman av samme navn.

- Jeg tiltrekkes av mer konstruerte handlingsforløp enn før, understreker regissøren, som laget sin første film i 1976.
- «Live Flesh» er alvorligere og mer edruelig enn mine andre filmer. Bare si at jeg fikk et anfall av edruskap. Eller at jeg prøver å bli tilgitt de skandaløse filmene jeg allerede har laget.

Handlingen tar for seg Victor, sjarmøren som forfører to gifte kvinner. Det ender i sjalusi, hevn og begjær. Med andre ord en typisk Almodsvar-blanding. Da han leste Ruth Rendells roman, ble han med en gang interessert i å lage en filmversjon.

- Men jeg har ikke vært trofast mot boka, innrømmer han.
- Jeg forandret den helt. Jeg trengte å gjøre handlingen til min egen.

Så hva forandret han?

- Bokas handling utspiller seg i London, men jeg ville ikke filme der, og flyttet historien til Madrid. Jeg forsto heller ikke Victor, så jeg forandret ham helt. Og jeg så en dokumentarfilm om karer i rullestol, som spilte basketball. Det var fascinerende. Så jeg gjorde politimannen handikappet og satte ham i rullestol.

- Jeg leste også mye om voldtekt og bestemte meg for at min Victor ikke skulle være voldtektsforbryter. Derfor forandret handlingsforløpet seg betydelig. Men romanens atmosfære har jeg prøvd å beholde.

Elsker sex

Det er like mye het sex i «Live Flesh» som i hans tidligere produksjoner. Almodsvar elsker nemlig sex. Helst gruppesex, har han uttalt, og helst med tre- fire av gangen.

- Ah, det skjedde i min barndom. Det skjedde med mine fettere. Vi lekte doktor, feier han bort sitt tidligere utsagn.

Som åpen homse - Almodsvar beskriver seg selv som «en berømt spansk degenerert» - har filmene hans taklet alle former for seksualitet. I «Live Flesh» dreier det seg om heterofil sex i store doser.

- I «Live Flesh» fortelles mange kjærlighetshistorier, og det kommer til et punkt i enhver kjærlighetshistorie hvor sex er vesentlig, forsvarer han filmens sexscener med.

- Filmene mine har hatt mange sensurproblemer, særlig i Amerika. Det er jo så lett å være skandaløs her. Jeg bruker bare sex der det trengs, men amerikanerne reagerer likevel, fordi det ikke lenger er lov å se par feire sin kjærlighet i amerikanske filmer.
- Jeg er helt politisk ukorrekt. Derfor kan jeg ikke lage amerikanske filmer. Selv en film som «Philadelphia», som tok for seg aidskrisen, var politisk korrekt. Homoseksuelle var helt utelukket fra filmen. Du ser ikke engang at Antonio Banderas og Tom Hanks er elskere.

- Å være politisk korrekt har gjort Amerika til et mareritt. Det er et diktatur. Amerikanske filmer likner ikke lenger det virkelige liv.

Ny stjerne

På film har Almodsvar etablert hjembyen Madrid som en fascinerende storby med et ekstremt og fargerikt natteliv.

- Mine første filmer ble laget etter Franco, da byen var i frihetsrus, forteller han. - I begynnelsen av 80-årene var Madrid verdens mest glade, morsomme og tolerante by. Men med «Live Flesh» viser jeg en annen side av Madrid. Den glitrende fasaden har forsvunnet. Den er nå full av trengende barn og fattige områder.

I «Live Flesh» introduseres Liberto Rabal, kjekkasen som kalles den nye Antonio Banderas.
- Liberto minner om karene Antonio spilte i mine tidlige filmer. Hans Victor er lidenskapelig, uskyldig og vill - slik jeg liker mine menn. Jeg tiltrekkes av deres spontane nervøsitet, men slike mennesker er sjelden lykkelige.

Almodsvar velger sine skuespillere - vanligvis fargerike, dominerende kvinner og kjekke, lunefulle menn - ved å finne «de riktige fjesene».

- De må ikke være utrolig vakre, sier han. Mine skuespillere må vise lidenskap i øynene, i munnen og i måten de går på. Og de må ikke ha fordommer mot kroppen sin.

Dømt til helvete

Almodsvar vokste opp i små, konservative spanske bygder hvor amerikanske filmer viste ham en verden han følte han tilhørte.

- Da jeg var 11 år gammel, prøvde prestene på skolen å forme meg i deres bilde, men på kino så jeg en verden fylt av perverse følelser. Jeg ble tvunget til å velge mellom disse verdenene, og jeg valgte å bli dømt til helvete for å se «Katt på hett blikktak». Jeg tok straffen, for jeg kunne ikke motstå Tennessee Williams' ord i munnen til Liz Taylor og Paul Newman. Det var bedre enn å høre den forferdelige viskingen fra min åndelige lærer. Filmens kall var sterkere enn religionens kall.

16 år gammel ankom Almodsvar til Madrid uten penger. For å overleve illustrerte han tegneserier, opptrådte i dragshow og sang i rockeband, mens han laget eksperimentelle filmer i helgene.
- Spanias eneste filmskole ble stengt av Franco, så jeg ble tvunget til å lære alt på egen hånd. Når det gjelder film, er det den beste måten å lære på. Du opparbeider deg ditt eget syn. Det gjør deg særegen som filmskaper.

- Tar du hensyn til publikum når du lager film?

- Når jeg skriver, er mitt eneste publikum meg selv. Jeg er ene og alene ansvarlig for filmene mine, og slik liker jeg det.