Utlånsforeskriften – fordeler og ulemper

Hva er utlånforeskriften?

Utlånsforeskriften er en lov som omfatter både boliglån og forbrukslån i Norge. Det var den sterke økningen i husholdningenes gjeld og i boligprisene som lå bak at Finansdepartementet så det nødvendig å ha en forskrift som regulerer bankenes utlånspraksis for lån med pant i bolig. Boliglånsforskriften har senere blitt videreført og endret tre ganger.

Forbrukslånsforskriften ble fastsatt 12. februar 2019 med virkning frem til 31. desember 2020. Boliglånsforskriften og forbrukslån forskriften ble med virkning fra 1. januar 2021 slått sammen til én forskrift og kalles nå Utlånsforeskriften.

Utlånsforskriften omhandler både lån med sikkerhet i bolig og forbrukslån og tredde i i kraft 1. januar 2021 og gjelder til og med 31. desember 2024.

Utlånsforeskriften omhandler følgende punkter

  • Betjeningsevne – Den om søker lån skal kunne tåle en renteøkning på 5 prosent på sin samlede gjeld og fremdeles kunne dekke normale utgifter til livsopphold
  • Gjeldsgrad – Lånekundens samlede gjeld kan ikke overstiger fem ganger årsinntekt.
  • Avdrag – hvor mye du skal betale ned – Når det kommer til forbrukslån skal lånegivere kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Dette skal være et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av 5 år for forbrukslån. For kredittkort som er rammekreditt skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt og utgjøre et beløp som medfører at kreditten nedbetales i løpet av 5 år når kreditten avdras som serielån.

Hvorfor har vi denne loven?

Formålet med forskriften er å bidra til finansiell stabilitet ved å stille krav til finansforetakenes utlånspraksis for å forebygge finansiell sårbarhet i husholdninger og finansforetak.

Sterke argument på begge sider

Finanstilsynet vil se en videreføring av forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis, men med enkelte innstramminger som at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt. Videre foreslår de en utviding av forskriften til å omfatte lån med pant i bil og fritidsbåt. Fra før er både boliglån og forbrukslån regulert av utlånsforskriften.

Både de som er for en avvikling av utlånsforeskriften og de som vil stramme inn har gode argument. Blant annet har Finans Norge og DNB har ymtet frampå om å avvikle utlånsforskriften og har møtt sterke mothugg fra Forbrukerrådet.

Forsvarlig utlånspraksis er viktig

Fagdirektør i Forbrukerrådet Jorge B Jensen mener at en avvikling av utlånsforskriften vil sette bankenes egen fortjeneste fremst og gå på bekostning av unge eller mindre bemidlede forbrukere.

Tidligere erfaring viser at bankene ikke alltid lever opp til kravene til forsvarlig utlånspraksis, spesielt når det kom til forbrukslån og at de ofte overvurderte betalingsevnen til lånetagere.

Setter utlånsforeskriften kjepper i hjulene for unge?

Krav til egenkapital i kombinasjon med kravet til gjeldsgrad kan gjøre det vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Ofte må man ha foreldre som stiller opp eller ha en medlånetagere. Faren er at dette skaper et klasseskille mellom de som kan kjøpe leilighet og ikke.

Finans Norge hevder at ytterligere innstramminger i utlånsforskriften vil gjøre det enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. De har ytret ønske om at grensen for maksimal gjeldsgrad økes fra 5 til 5,5 ganger årsinntekt for å matche boligprisene. Også DNBs konserndirektør for personmarked,  Ingjerd Blekeli Spiten, mener at dagens krav gjør at mange unge får nei til boliglån de skulle kunne betjene.

Naturlig demping av etterspørsel?

Finans Norge viser til at dagens stigende renter vil medføre en ytterligere dempning av etterspørselen etter lån og at ytterligere innstramninger ikke er nødvendig med dagens økonomiske situasjon. De mener at ansvaret for utlånspraksisen bør føres tilbake til bankene og at utlånsreguleringen ikke bør være et permanent tiltak.