Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Hvit jul snart bare en drøm

Hvit jul, skirenn og de friske dagene i akebakken er snart en saga blott. Innen femti år er snø om vinteren en sjeldenhet i lavlandet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det vil ikke lenger bli vanlig med snødekke om vinteren på Østlandet og heller ikke hvit jul. Skirenn må flyttes fra lavlandet og høyere opp i fjellene, eventuelt til Alpene, sier formann i Norsk Forstmannsforening, Knut Dæhlen.

Dæhlen, som til daglig er tilknyttet Oppland Skogselskap, har i 20 år arbeidet med klimaspørsmål og har nå sammenfattet resultatene for å anskueliggjøre hva dette vil bety for Norge og skognæringen.

Tall og materiale er samlet inn fra blant annet FNs klimapanel, Hadley Centre for Climate Prediction and Research i England og Max Planck-insituttet i Tyskland. Deres prognoser er basert på observasjoner og data over lang tid, og man må se i øynene at klimaendringene er en realitet.

- FNs klimapanel arbeider etter konsensusprinsippet. Når de konkluderer på en prognose så har den stor troverdighet, sier Dæhlen.

Varmere

Vinteren vil med årene forsiktig skrumpe inn og forsvinne oppover i fjellene og nordover. Prognoser viser at hvert tiår blir 0,5 grad varmere, om femti år er vintermiddeltemperaturen her i Norge 2,5 grader varmere.

I årene som kommer vil resten av verden få problemer. De varme og tørre strøkene, som middelhavsområdene, vil bli enda varmere og tørrere. Regnskogen i Brasil vil etter hvert bli en savanne.

Finnmarks-skogen

- For oss her i Norge er det på flere måter ganske gunstig. Det øker for eksempel skogpotensialet fordi skogen flytter seg lenger nordover og rundt 300 meter høyere opp i fjellet, sier Dæhlen som tirsdag holder foredraget «Skog/klima - bioenergiens rolle» for den norske skognæringen.

I Nordland og Troms vil vintermiddeltemperaturen øke enda mer enn i sørlige deler av landet. Innen 50 år er det på Finnmarksvidda en tett bjørkeskog. Snøfjellområdene vil bli mindre fordi skogen kryper oppover. I fjellstrøkene i Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen vil hytteområder som i dag ligger over skoggrensen ende mitt i bjørkekrattet.

- Sør i landet dukker det opp mer varmekjære trær som eik. Grana kommer der vi i dag har bjørk og bjørka der vi ikke har noe skog i dag. Utfordringen for skognæringen blir sterkere stormer og flere insekter.

Deilige somrer

Vintrer uten snø, grønn jul og avlyste skirenn er en trist spådom synes nok mange. Men vi vil snart merke at sommerne både varer lengere og de blir varmere.

- Vi har på en måte skaffet oss doble vindusruter. Dette er drivhuseffekten og for første gang opplever kloden en menneskeskapt klimaendring. Vi brenner olje og frigjør karbondioksid som har vært bundet opp gjennom millioner av år, sier Dæhlen.

Løsningen, mener han, er å bedre teknologien og forskyve forbruket over til fornybar energi som vannkraft og vindkraft.

(NTB)

DRØM: Snø i lavlandet er snart en sjeldenhet, mener forskerne.Foto: SCANPIX
Hele Norges coronakart