BITTERT ARVEOPPGJØR: Arvingene etter artisten Prince har fortsatt ikke fått utbetalt arven to år etter at han døde. Foto: AP Photo/Liu Heung Shing, File
BITTERT ARVEOPPGJØR: Arvingene etter artisten Prince har fortsatt ikke fått utbetalt arven to år etter at han døde. Foto: AP Photo/Liu Heung Shing, FileVis mer

Bittert arveoppgjør

Arvingene har fortsatt ikke fått én dollar

Nesten to år etter at Prince døde, kjemper fortsatt arvingene om arven, mens millioner renner ut til advokathonorarer.

NEW YORK (Dagbladet): 21. april i 2016 døde musikklegenden Prince av en opioidoverdose i sitt hjem i Minneapolis i USA.

Mens banker, advokater og konsulenter allerede har tjent millioner av dollar på arveoppgjøret, har fortsatt ikke artistens seks gjenlevende arvinger sett én eneste dollar.

Princes formue er blitt anslått til 200 millioner dollar (om lag 1,6 milliarder kroner journ.anm.). Onsdag er det ny høring i det bitre arveoppgjøret.

Seks slektninger

Prince hadde ikke skrevet et testamente da han døde. Dermed er det Comerica Bank and Trust som har ansvaret for å administrere dødsboet. De kan imidlertid ikke fordele arven mellom Princes seks gjenlevende slektninger før amerikanske skattemyndigheter og Comerica blir enige om verdien av artistens dødsbo, skriver Associated Press.

Nøyaktig når dette kan skje, er fortsatt uklart. Skattemyndighetene har krav på om lag halvparten av Princes formue. Comerica kan så velge å betale inn dette i avdrag over tid.

Selv om Princes formue ble anslått til omlag 200 millioner dollar noen måneder etter dødsfallet, er dette anslaget høyst usikkert. I dag kan verdien være både betydelig høyere eller lavere.

- Pinlig for ettermælet

De seks arvingene etter Prince har vært splittet i to fraksjoner siden dødsfallet, melder nyhetsbyrået. På den ene siden har Sharon Nelson, Norrine Nelson og John R. Nelson kjempet mot Comerica og de andre arvingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i forrige uke fikk de tre støtte av de tre andre arvingene, Tyka Nelson, Omarr Baker og Alfred Jackson.

Ifølge rettsdokumenter nyhetsbyrået AP har fått tilgang til, protesterer alle seks mot en uspesifisert såkalt «underholdningstransaksjon», som de mener vil være «pinlig for ettermælet til Prince». Det spekuleres i om dette kan dreie seg om en ny avtale om rettighetene til musikken til artisten. Etter planen skal det være en rettslig høring i saken onsdag.

Sharon Nelson er den som har vært tydeligst offentlig om hvor frustrert hun er over situasjonen.

- Saboterte oss

- Det er interessekonflikter (og inkompetanse) blant nåværende folk og bank. Dårlige avtaler blir foreslått. Og vi burde gitt ut musikk til fansen for flere måneder siden. De saboterte oss. Vi vil slåss tilbake! Arven etter Prince står på spill. Vi ønsker ikke å bli som dødsboet etter Michael Jackson. Kommer til å offentliggjøre navn snart, skriver hun på Twitter 11. april.

Hun ga nylig ut et album med musikk skrevet av faren hun delte med Prince, den avdøde jazzmusikeren John L. Nelson.

Rettsdokumentene forteller ikke hvor mye Comerica har betalt til skattemyndighetene foreløpig, men advokater skal allerede ha fått utbetalt 5,9 millioner dollar (om lag 47,2 millioner kroner journ.anm.) i honorarer og utgifter.

- Legitim bekymring

- Det er en legitim bekymring for at det ikke vil være noe igjen til arvingene når dødsboets administrator er ferdig, skriver advokatene til Sharon, Norrine og John i et rettsdokument, ifølge AP.

Foruten de 5,9 millionene som allerede er utbetalt, har også dødsboet mottatt krav på 2,9 millioner dollar (om lag 23,2 millioner kroner journ.anm.) i honorarer og utgifter fra Comerica og selskapets advokater. Dødsboet har heller ikke betalt ut utgiftene til arvingenes advokater eller til dødsboets musikkrådgiver, Troy Carter, som også sitter i ledelsen i Spotify.

Onsdagens høring omfatter sannsynligvis også et ønske fra Comerica om å bli enige om et forlik i et søksmål dødsboet har gått til mot rapperen Jay-Zs selskap, Roc Nation, og streamingselskapet Tidal for brudd på den amerikanske åndsverkloven.

Princes arvinger motsetter seg et slikt forlik fordi de mener de kan få mer dersom saken ender i retten.