«Trolig er denne serien rettet spesielt mot minstepensjonister som lever på sparebluss og som, når de utover i programmene blir kjent med gjeldsofrene, tenker: «Sorry, Einar Gerhardsen, føkk dette møkkalandet, jeg raner en bank!».
Slik lød ordene til Dagbladets anmelder i forbindelse med premieren på «Luksusfellen» for ti år siden. For ja, selv om programmet har satt solide fotspor innen norsk tv-underholdning siden 2008, var det slettes ikke alle som var overbevist om at konseptet ville tåle tidas tann.
VGs anmelder sparte ikke på kruttet i sin omtale av premiereepisoden, og toppet totalslakten med en ener på terningen. Det er vel med rette at konseptet nå, 19 sesonger seinere, kan vise en stor finger til de kritiske røstene.
Siden 2008 har man hørt, sett og lest mye om «Luksusfellen», dets innhold og ekspertene som medvirker. Likevel finnes det visse detaljer fra innspillingen som mannen i gata kanskje ikke har like stor kjennskap til.
Overfor Dagbladet røper produksjonen nå hvordan det egentlig fungerer bak kulissene.
«Luksusfellen»-ekspertenes mest krevende oppdrag: - Der og da smalt det godt
Pengetavla
Et fast innslag i hver episode er pengetavle-seansen, hvor man får en oversikt over deltakernes forbruk.
Produksjonsleder for «Luksusfellen», Gry Devold, har i et tidligere intervju med Dagbladet uttalt at pengesedlene som brukes er ekte. Bakgrunnen for dette er «å forsterke virkelighetsfølelsen» til deltakerne, da det med «falske penger kan bli mer tatt for gitt».
Virkelighetsfølelsen er likevel ikke eneste årsak til at produksjonen velger å bruke ekte penger. Det er nemlig ikke lov å printe ut falske penger som kan minne om ekte sedler.
- Da vi starta fikk vi beskjed fra Norges Bank om at det ikke er lov å bruke falske sedler i innspillingen. Det er heller ikke lov å lage dem. Om vi skulle brukt falske sedler, måtte de vært tydelig falske, som for eksempel monopolpenger, har økonom Hallgeir Kvadsheim uttalt til Dagbladet.
Det brukes likevel noen falske penger i serien, men de er til gjengjeld ikke ulovlige å bruke. De røde sedlene, som illustrerer gjeld og hvor mye deltakerne går i minus, regnes ikke som villedende for publikum, og på den måten unngår produksjonen å få myndighetene nakken.
En annen morsom detalj flere har spekulert på, er hvordan pengene henges opp på tavla. Er det tape? Er det borrelås? Er det lim? Kvadsheim har svaret.
- Det er faktisk noe så kjedelig som magneter på sedlene. Vi henger fire små magneter i hjørnet på hver seddel og henger dem opp på tavla, som fra før av er en magnettavle.
Det er produksjonsassistentene som tar vare på, og har ansvaret for pengene. Hva som skjer med sedlene når innspillinga først er over, kan «Luksusfellen»-produsent Mathias Thaulow Lisberg røpe:
«Luksusfellen»-ekspertene ført bak lyset: - Noe av det flaueste jeg har vært med på
- Mellom opptakene oppbevares pengene i en safe, men «Luksusfellen» er en produksjon som pågår hele året rundt, så de ligger sjelden der lenge av gangen.
- Glemte pengene på taket
Pengene er på utlån fra banken, men tross store beløper i kofferten, har produksjonen opplevd at det noen ganger ikke er nok.
- «Luksusfellen» har 80 000 kroner i cash som vi reiser rundt med. Vi har opplevd at dette ikke har vært nok og at vi har måttet ta ut mer penger for å få fylt ut tavla, sier Lisberg.
Da han kom fram til hotellet oppdaget han at pengene var borte. «Luksusfellen»-produsent Mathias Thaulow Lisberg
- Har dere opplevd å miste pengene noen gang?
- Én gang for lenge siden, muligens i sesong tre, var det en produksjonsassistent som satte skrinet med penger på taket av produksjonsbilen mens han lesset inn utstyr. Da han var ferdig med lessingen, glemte han at pengene sto på taket og kjørte av gårde. Da han kom fram til hotellet oppdaget han at pengene var borte. Han brukte dermed resten av kvelden på å lete langs veien han hadde kjørt og fant til slutt pengeskrinet i en tunnel.
- Det var heldigvis før noen andre fant den og heldigvis var den i god behold. Hvis man likevel noen gang finner en seddel med magneter festet til; Vennligst post den til Rubicon TV, oppfordrer Lisberg.
Må ikke betale
Produsenten opplyser at innspillingen som regel varer fem opptaksdager i strekk og én opptaksdag en måned seinere. Redaksjonen og ekspertene jobber imidlertid med research, forhandlinger og oppfølging hele året. Dersom sakene er ekstra krevende, kan det godt gå mer enn én måned før man kommer tilbake med løsningen, forteller han.
- Under opptak så er det også produksjonen som står for kost og losji for både eksperter og opptakscrew. Det som er litt spesielt med «Luksusfellen» er at deltakere, eksperter og crew stort sett spiser lunsj sammen, hjemme hos deltakerne. Da spises det vanlig brødmat med pålegg som produksjonen handler inn, så der er det ikke noe råflott.
Brukte mer penger på mat enn en familie på fire: - Krisetilfelle
I løpet av episodene blir man stadig vitne til at ekspertene tar med deltakerne på eksempelvis matbutikken. Ofte illustrerer man gjerne hvor mye Pepsi Max, Red Bull eller nikotinvarer deltakerne kjøper inn i løpet av et år.
I visse tilfeller har man sett deltakerne trekke bankkortet i kassa. Det betyr imidlertid ikke at de tar regninga.
- Deltakerne betaler aldri noe som har med tv-produksjonen å gjøre. Stort sett får produksjonen låne varer av butikker i nærheten av opptaksstedet. «Luksusfellen» opplever stort sett veldig trivelige kjøpmenn- og kvinner rundt om i Norge.
Psykolog-bruk
I forbindelse med innspilling snakker også samtlige deltakere med psykolog. At prosessen kan føles krevende - også for ekspertene - er ikke til å komme unna.
I et intervju med Dagbladet har Kvadsheim forklart at programlederne gjerne prater om sine opplevelser og erfaringer, dersom et oppdrag har føltes tøft.
- Dersom vi er på reise, spiser vi gjerne middag sammen, og har en lang, uformell debrif. Vi systematiserer ikke, men har noen ganger behov for å ta en prat etter endt opptak. Da har vi hverandre, noe som føles veldig godt.
- Vi har også tilgang på psykolog gjennom produksjonen, og selv om jeg ikke har hatt behov for dette, hjelper crewet oss alltid på forbilledlig måte, har han uttalt.
