- Det var min kjærlighet som traff Bowie i øyet

For snart 12 år siden traff hun David Bowie i øyet med en kjærlighet på pinne. På artistens dødsdag står hun fram for første gang.

UTVEKSLET KJÆRLIGHET OG PLEKTER: - Kjærligheten som jeg holdt i, treffer Bowie i øyet. Senere kaster Bowie ut et plekter, som jeg - av alle i publikum - klarer å snappe. Hva er oddsen? spør Trine Hafstad, og minnes den magiske kvelden på Norwegian Wood i 2004, da den gifte tobarnsmora utvekslet kjærlighet og plekter med artisten hun kaller «the love of my life». Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
UTVEKSLET KJÆRLIGHET OG PLEKTER: - Kjærligheten som jeg holdt i, treffer Bowie i øyet. Senere kaster Bowie ut et plekter, som jeg - av alle i publikum - klarer å snappe. Hva er oddsen? spør Trine Hafstad, og minnes den magiske kvelden på Norwegian Wood i 2004, da den gifte tobarnsmora utvekslet kjærlighet og plekter med artisten hun kaller «the love of my life». Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

- Alle som kjenner meg, vet hvor lenge og intenst jeg har elsket David Bowie som artist. I morges våknet jeg til et femtitalls meldinger og ubesvarte anrop. Og fikk sjokk da jeg skjønte at David Bowie var død. Jeg tenkte bare «nei, nei, nei», forteller Trine Hafstad.

48-åringen fra Oslo, og storebroren Petter Hafstad (55), er kjente personer i hovedstadens rockemiljø.

Sammen drev de Elm Street Rock Cafe i Dronningens gate, hvor alle Norges største band har opptrådt, hvor Lemmy fra Motörhead har spilt Flipper, og hvor Marilyn Manson har hygget seg uten å bli gjenkjent.

Anonymt intervju Men da Hafstad opplevde sitt livs mareritt, i Frognerbadet under Norwegian Wood 2004, torde hun ikke å stå frem.

Hun ga rett nok et intervju dagen etter, da Dagbladet på forsiden avslørte etter at hennes kjærlighet på pinne hadde truffet rett i Bowies venstre øye.

Men intervjuet ble gjort anonymt.

- Jeg orket ikke påkjenningen ved å stå frem. Stemningen var så hatsk - både på arenaen kvelden før, og på nettet. Over hele Europa faktisk. Folk truet med å drepe meg, sier Hafstad.

Bryter 11 1/2 års taushet Når Dagbladet kontakter henne igjen, noen timer etter at nyheten om Bowies død er kjent, velger hun å stå frem. Etter elleve og et halvt år.

- For det første er jeg så følelsesmessig preget av hans død, at jeg tenker det er greit å snakke om det. For det andre har jeg sjansen til å oppklare noen misforståelser én gang for alle, sier hun.

Den første misforståelsen er at hun skal ha kastet kjærligheten med vilje.

- Historien er slik: Petter og jeg var i Bergen kvelden før, for å se Bowie der. Da vi kom hjem til Oslo, stakk vi innom hjemme hos meg, fire stykker av oss, og tok med regnjakker.

- Det var tilfeldig hvem som fikk hvilken jakke, og jeg endte opp med en gammel oransjefarget en. Da vi stod på konserten - nesten helt fremst, ca fem meter fra Bowie - kjente jeg at kjærligheten lå i lomma. Jeg tok den opp, forteller Hafstad.

Blinkskuddet Samtidig nærmet Bowies tredje låt, «Battle», seg slutten.

50 meter lenger opp i bakken tar fotografene sine siste bilder og snur seg for å forlate arenaen, ledsaget av Bowies management.

Bare Dagbladets Henning Lillegård fortsetter å fotografere. Det resulterer i et blinkskudd.

SAMLER: Trines storebror, Petter Hafstad, har en av verdens største Bowie-samlinger, deriblant flere tusen ulike vinyl-utgivelser. Bak dem ses et portrett av David Bowie i legendarisk «Diamond Dogs»-positur. 
Kunstverket prydet i mange år veggen på Elm Street Rock Cafe.
Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
SAMLER: Trines storebror, Petter Hafstad, har en av verdens største Bowie-samlinger, deriblant flere tusen ulike vinyl-utgivelser. Bak dem ses et portrett av David Bowie i legendarisk «Diamond Dogs»-positur. Kunstverket prydet i mange år veggen på Elm Street Rock Cafe. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

For helt fremme ved scenen løfter Hafstad hendene for å applaudere låta. Hun holder kjærligheten i den ene hånda.

Samtidig braser en kar inn i henne bakfra. Ifølge Hafstad med stor kraft.

- Han treffer albuen min. Kjærligheten slynges fremover, sier hun.

I sakte film Det som nå skjer, har 48-åringen sett i sakte film et utall ganger.

- I virkeligheten tok det et par sekunder. Men på min indre film går det sakte, sakte. Jeg ser hvordan kjærligheten spinner gjennom lufta, får med meg hver rotering.

- Rett før den treffer, gjør Bowie en liten dreining med hodet, mot venstre. Hvis ikke ville kjærligheten knapt nok ha truffet ham. Nå treffer den midt i øyet.

Den andre misforståelsen hun vil oppklare, er at kjærligheten ikke ble stående fast i Bowies øye.

- Den traff ikke med pinnen først engang, selv om det ser slik ut på bildet. Og så falt kjærligheten ned på scenegolvet igjen. Jeg så med egne øyne at en scenearbeider plukket den opp.

En «hevn» for det som skjedde Dagbladets reportasje ble laget denne fredagskvelden. Her ble det langt på vei slått fast at kjærligheten traff øyet og ble stående fast.

Men som Hafstad sier:

- Dersom det hadde skjedd, ville ikke Bowie vært i stand til å fortsette konserten. Men han gjorde mer enn det. Han spilte i to timer til, som en slags «hevn» for det som skjedde.

Hafstad skal ikke glemme Bowies over ett minutt lange tirade mot den ukjente gjerningspersonen blant publikum.

- Han var rasende. Ropte at jeg heldigvis hadde truffet det øyet som var skadd fra før, hvis ikke ville jeg gjort ham blind. Han kalte meg stygge ting, og mente jeg var feig som ikke ga meg tilkjenne.

Redd for å bli drept Hafstad sier at hun ikke et øyeblikk vurderte å gjøre som Bowie krevde:

- Den hatfølelsen i folkemengden etter at det skjedde ... Den fortetta stillheten. Folks raseri. Bowies utskjelling. Hadde jeg gitt meg tilkjenne ville jeg risikert å bli bli banket opp, i verste fall drept.

- Jeg registrerte jo også drapstrusler etterpå, på nettet, sier hun.

Hafstad sier at en av vaktmannskapene så hva som hendte, og ga henne tegn til å holde seg i ro, og ikke gi seg tilkjenne.
 
Kjærlighet og plekter Da Bowie omsider gjenopptok konserten - som senere skulle vise seg å bli den tredje siste konserten han holdt - ble Hafstad stående og se ned i bakken.

- Jeg rørte meg ikke på 15-20 minutter. Torde ikke møte noen blikk eller se mot scenen. Jeg var livredd for at det skulle bli oppdaget at det var meg, i tillegg til at jeg følte meg helt jævlig. I sjokk.

- Mange vil si det er usannsynlig at en kjærlighet på pinne kan bli slått ut av hånden din og treffe Bowie rett i øyet?

 - Ja, enig. Like usannsynlig som at Bowie i løpet av konserten skal kaste ett eneste gitarplekter ut til publikum, og at det er jeg som fanger det plekteret. Men det skjedde. Han sa til og med ironisk: "Jeg håper at jeg traff deg i øyet." Det er helt sjuk. Men det er sannheten.

Fikk Bowies plekter tilbake Seinere ga Hafstad plekteret til broren Petter, til Bowie-samlingen hans.

- Men i dag har jeg fått det tilbake. Bowie er en så stor helt i mitt hjerte. Og dette plekteret fikk en annen betydning for meg, nå som han er død. I 2004 gikk det rett fra hans hånd til min, sier 48-åringen.

Hun legger til:

- Mange år i musikk- og konsertbransjen har lært meg én ting: Man kaster aldri ting opp på scenen. Det er en grunn til at man bare bruker plastglass på konserter. Jeg ville aldri ha kastet noe som helst opp på en scene. Ikke en kosebamse en gang.

Fan siden hun var 11 Trine og Petter Hafstad er to av Norges største Bowie-fans. Petter har i tillegg en av verdens største platesamlinger, med tusenvis av ulike vinyl-utgivelser med Bowie. Samlingen er forsikret for to millioner kroner.

- Helt siden jeg var 11 år, og Petter lot meg dykke ned i Bowie-samlingen sin, har jeg vært fanget. Det startet med låtene «Starman» og «Life on Mars». Siden har jeg vært der, ved hver eneste utgivelse.

- Jeg har vært på 11 Bowie-konserter. Det er alle han har holdt i Norge og Sverige, unntatt to, sier Hafstad.

Hun tilføyer:

- Bowie er musikkmessig sett «the love of my life». Noe skjer med meg når Bowie begynner å synge. Jeg får støt.

- Hva tenker du om albumet «Blackstar», utkommet på 69-årsdagen hans, tre dager før han dør?

- En ny genistrek. Magisk. Nok en gang gjør han det. Han gir beskjed om at han er syk. Og at han skal ut og fly. Han skal bli fri. Og så dør han.