Rigmor Galtung (54) ble et kjent navn da hun ble en av Norges første kvinnelige standupkomikere.
Mange kjenner henne fra humorscenen, hvor hun gjorde seg kjent for mange kjendis-imitasjoner. Hun har også vist engasjement rundt mer seriøse temaer, for eksempel mental helse.
Blant annet har hun vært åpen om at hun har bipolar lidelse, og hvordan det påvirker henne.

Om kreftbeskjeden: - Begynte å hyperventilere
Møtt på fordommer
I flere intervjuer har Galtung vært åpen om depresjon og innleggelser.
Til Dagbladet forteller 54-åringen at hun aldri har opplevd negative reaksjoner på åpenheten. Men hun tror folk har hatt sine fordommer.
- Det kan heller være det at man har møtt fordommer, om at jeg er sykdommen. Fordi det er mange som ikke vet nok om det, forklarer hun overfor Dagbladet.
- Det var en periode etter første gangen jeg hadde vært ordentlig syk, da var jeg 32 år. Da var jeg på toppen av karrieren min, opplevde et samlivsbrudd og min første innleggelse. Jeg tror mange, kanskje mer den gangen, tenkte: «Skal vi tørre å la henne stå på scenen?».
Angret på samlivsbrudd-spøk
Første gangen hun åpnet seg til offentligheten om depresjoner, var til en journalist. Journalisten satte på opptakeren, og komikeren delte åpenhjertig om diagnosen.
- Hun skrev en veldig fin historie, «det var så fælt, men nå er alt bra». Men så sa jeg: «Ikke pynt på det». Gå hjem og hør på det en gang til. Skriv det som det er. Det er urettferdig for de som er virkelig syke og ikke vil kjenne seg igjen.

- Lærer å leve med det
- Hvorfor velger du å være så åpen?
- Jeg gjør det fordi jeg mener at vi som bli hørt mer enn andre også har en plikt. Jeg synes det er så mye fjas, mener Galtung.
- Har du noen gang angret på noe du har delt?
Galtung bryter ut i en kort, rungende latter.
- Jeg angret litt da det ble slutt mellom faren til Ludvig (Sønnen, journ.anm.) og meg, det var før jeg ble ordentlig syk.
Hun utdyper:
- Han flyttet og jeg skulle bare lage humor på å bli forlatt. Det sank som en stein.
- De (venner i publikum, journ.anm.) kom til meg og sa: «Rigmor, dette er for tidlig. Vi synes så synd på deg». Det var ikke hensikten at folk skulle synes synd på meg.
Hun slipper ut en ny latter.
- Jeg kunne like så godt bare sittet der og grått. Man må ha litt avstand, man må kunne trekke seg ut og få litt fugleperspektiv, og så kan man begynne å snakke om det og lage humor på det.

Humor-Norge lå for hennes føtter. Så ble Rigmor Galtung innlagt med depresjon
Det verste spørsmålet
- Har du alltid humor? Når du får en depresjon for eksempel …
- Da er det helt borte. Jeg er ikke humor 24/7. Det er noen som tror at når du er komiker så er du morsom hele tida. At man ser humor overalt.
- Hvordan blir du, da?
- Jeg slutter å sove og spise, begynner å katastrofetenke, tror ikke på meg selv eller noe, alt er svart, får masse redsel, kan få vrangforestillinger og bli paranoid. Du merker det når jeg er dårlig for å si det sånn.
Når Galtung har en depresjon, vandrer tankene i en mer filosofisk og mørk retning. Hun er imidlertid sjeldent syk.
- «Er du inne i en god periode?». Det er det verste jeg hører folk si. Som regel så har jeg det bra. Hvis noen med diabetes har vært innlagt, «er du i en god periode?». Du sier jo ikke det om hele mennesket. Så jeg kan la meg provosere litt av det, innrømmer hun.
Nettopp det at man ikke er, men har en diagnose, er viktig for 54-åringen å understreke.
- Man kan bli kjempesyk av lungebetennelse da, men man er ikke lungebetennelsen. Like lite som jeg er depresjonene mine. Men symptomene i depresjonene mine er veldig voldsomme. Men jeg trekker meg jo unna, så jeg synes ikke. Jeg legges inn på sykehus eller holder meg mer for meg selv. Jeg beskytter meg veldig, sier hun ærlig.
- Kan være nødvendig
Galtung forklarer at bipolar lidelse bare er en del av henne, og ikke den hun er.
- Det er noe jeg har som av og til kan komme, som andre får et epilepsianfall eller diabetes. Men fordi det sitter i psyken, i hodet, så er det så lett å bare se diagnosen, eller tenke «herregud, hun er helt normal». Ja, jeg er jo ikke syk hele tida. Jeg er syk veldig sjeldent.
Hun trekker fram nettopp humor som et viktig virkemiddel når livet føles mørkt.
- Min tidligere psykiater sa til meg: «humor er sterkere forsvar enn fortrengning». Så humor er kjempeviktig med tanke på det som er vanskelig. Det sier litt om hvor viktig humor er i livene våre. Det kan av og til være helt nødvendig.
- Se på kirurger eller folk som står med menneskers skjebne i hendene hver dag, den humoren deres er den verste. Men de er nødt for å ha det, hvis ikke overlever de ikke.