DET SØTE LIV: Designeren L'Wren Scott, som begikk selvmord i forrige uke, laget sine egne klær fra hun var liten, for å etterligne filmstjernene hun så på kino i den lille hjembyen. Hennes død sendte sjokkbølger gjennom motebransjen. Her er hun sammen med kjæresten Mick Jagger i 2006, året hun lanserte sitt eget motehus, som den siste tiden hadde store økonomiske problemer. Foto: Epa / Bill Auth / Scanpix.
DET SØTE LIV: Designeren L'Wren Scott, som begikk selvmord i forrige uke, laget sine egne klær fra hun var liten, for å etterligne filmstjernene hun så på kino i den lille hjembyen. Hennes død sendte sjokkbølger gjennom motebransjen. Her er hun sammen med kjæresten Mick Jagger i 2006, året hun lanserte sitt eget motehus, som den siste tiden hadde store økonomiske problemer. Foto: Epa / Bill Auth / Scanpix.Vis mer

Drømmeveversken

I går ble L'Wren Scott gravlagt. Designerens død har satt i gang en ny diskusjon om hvor dyrt det glamorøse livet egentlig er.

I går ble L'Wren Scott gravlagt i Los Angeles. Selvmordet hennes ville neppe fått så stor oppmerksomhet om det ikke var for at hun var kjæresten til Mick Jagger. Selv var designeren, kostymedesigneren og stylisten nøye med å understreke i intervjuer at hun ville snakke om hva hun gjorde, ikke hvem hun kjente. For det hun gjorde, gjorde hun med perfeksjonistens intensitet og entreprenørens glød. Hun drømte luksuriøse drømmer, som forførte flere av filmbyens førstedamer. Nicole Kidman og Sarah Jessica Parker brukte Scott som stylist, og var ofte å se i klærne hennes.

Scott var 1,90 meter, og nesten et hode høyere enn sin berømte kjæreste. Under barndommen i en nøtteskallstor by i Utah, der hun vokste opp som adoptivdatter i en mormonerfamilie, pleide hun å lage sine egne klær - fordi hun var for høy for buksene i butikkene, og fordi hun ville etterligne de store navnene på lerretet i kinoen som var byens eneste kulturtilbud. Hun endret navnet sitt fra Luann Bambrough til L'Wren Scott, tilbrakte noen år som modell, utålmodig fordi hun heller ville sette sammen antrekkene enn å bli fotografert i dem, og slo seg opp som en av de første, virkelig innflytelsesrike stylistene. Hun lanserte sitt eget merke i 2006.

Klærne hennes var overdådige, men elegante; ofte tilkneppede, men med dramatisk innsvingte silhuetter. De bar preg av en gammeldags, glamorøs femininitet, og var inspirert av japanske kimonoer, aftenkjoler fra det forgangne Hollywood og bildene til Gustav Klimt. Og de var fulle av kjærlige detaljer: Forseggjort broderi og intrikate mønstre. Det var klær for de få; for de som hadde råd til å kjøpe dem, og for de som delte Scotts særegne smak. Kanskje var det på grunn av denne kompromissløsheten Scott måtte avlyse visningen av årets høstkolleksjon. Etter hennes død ble det kjent at motehuset hennes hadde 36 millioner kroner i gjeld.

Stilen din røper deg. Den sier både noe om hvem du er og hvem du drømmer om å være, hvor du er på vei og hvor du skulle ønske du var. L'Wren Scott tok sine stjerneklienter, som daglig måtte strenge forventninger, med på en reise til en mer sensuell og romantisk tid. Hun var kjent som en varm person som fikk dem til å føle seg vel. Det ble verdsatt at hun var diskret og privat, både på deres vegne og sine egne. Da hun tok sitt eget liv, vakte det sjokkreaksjoner i motebransjen. Venner og partnere sa etterpå at de ikke ante at hun hadde problemer.

Hennes død har satt i gang en ny diskusjon om hvilket press som hviler på de som lever av å selge, og legemliggjøre, fantasier om det opphøyde og ekstravagante. De som lager og markedsfører forbruksvarene for de rike, er ikke nødvendigvis rike selv, men må fremstå som om de tilhører samme verden. Nå skrives det artikler om modeller som ikke får betalt for å gå visninger for de store motehusene, fordi profileringen regnes som lønn god nok; om kunstnere som fanges i en livsstil som blir en forventning, som de ikke kommer seg ut av.

L'Wren Scotts Instagram-feed så ut som en hyperestetisk reklamefilm, komponert med omhu, som alt hun foretok seg. Hvor sterkt og på hvilken måte stemningen der avvek fra hvordan hun hadde det på innsiden, vil vi aldri få vite. Men det kan virke som om det var en kløft, og at den vokste.