(Dagbladet): Hun er godt kjent med å være på tv, men da Jannecke Weeden (41) onsdag morgen gjestet «God morgen Norge», var det med både en tematikk og en opplevelse svært ulik sine andre tv-opptredener.

På «God morgen Norge» snakket TV3-profilen om et sårt og personlig tema, nemlig at hun har slitt med panikkangst siden hun var bare ni år gammel.

I innslaget snakker hun åpent om hvordan lidelsen har preget henne gjennom hele 32 år av livet, og om hvordan hennes samlivsbrudd, kombinert med en frilansjobb og tilværelsen som en offentlig person, det siste året har gjort at panikkangsten har forverret seg. I innslaget forklarer Weeden at hun enkelte dager kan oppleve angstanfall hele fire ganger hver dag.

At hun nå velger å dele sin opplevelse med lidelsen på direktesendt tv, er ut av sympati for andre i samme situasjon, forklarer Weeden til Dagbladet.

- Jeg har i mange år tenkt «stakkars mennesker hvis de har det sånn som meg».

- Anfall under prisutdeling

Er det noe Weeden har lært seg gjennom årene med angsten, så er det at det kan slå til når hun minst venter det, til og med i situasjoner man anser som hyggelige.

- Panikkangsten kan komme midt under en morsom historie i et middagsselskap, Ikke bare i stressende eller ubehagelige situasjoner, forklarer Weeden til Dagbladet.

Blant Weedens to verste opplevelser med panikkangst var én av dem under Gullruten-utdelingen i Grieghallen sist mai, hvor hun entret scenen for å utdele pris sammen med NRK-profilen Leo Ajkic.

Mens lignende innslag av panikkanfall som regel har gått over i det hun har entret scenen, vedvarte anfallet gjennom hele seansen.

- Jeg tror kanskje Leo Ajkic fikk blåmerke i armen, så hardt holdt jeg i ham, sier Weeden.

Derimot var opplevelsen like vond da panikken slo henne i en kø på utenlandsferie.

- «Styggen på ryggen» er med deg over alt, og det er fryktelig vondt når den slår inn, forklarer hun.

Fikk panikkanfall på tv

I løpet av det ti minutter lange direktesendte intervjuet på TV 2 opplever TV3-programlederen nok et panikkanfall, men velger å bli sittende og snakke med programlederen Vår Staude.

Weedens åpenhet har fått stor oppmerksomhet, og TV3-profilen har blitt hyllet både av privatpersoner og helsepersonell for sin åpenhet rundt det som for mange er et vanskelig tema.

Til Dagbladet forklarer hun at valget om å være åpen om lidelsen på direktesendt tv, nettopp var for å bryte det hun anser som stigmatiserende og skremmende holdninger.

- Av allmennheten oppfattes gjerne psykiske lidelser som at man ikke har kontroll på egne tanker, men i dette tilfellet er det helt feil. Jeg har full kontroll på mine kognitive tanker, det er det fysiske som tar over tankene.

- Et kunstig skille

Det har tatt 41-åringen mange år og mange forskjellige behandlingstyper for å få bukt med angsten, men til tross for at hun den dag i dag lever med angst, er det til stor hjelp å lære seg å forstå hva som skjer med kroppen hennes.

Er det en ting hun er skeptisk til, er det samfunnets måte å inndele kroppen i en fysisk og en psykisk del. Weeden mener dette er et kunstig skille.

- Det fysiske og det psykiske utsondrer de samme hormonene i kroppen, og det er derfor angst er så vondt, forklarer Weeden.

En gang hørte hun et barn si «jeg har så vondt i følelsene mine», noe hun syntes var veldig fint.

- Det er jo nettopp fysisk vondt det er, selv om følelser ikke er en fysisk del av kroppen.

Saken fortsetter nedenfor.

Slik kvittet langrenns­kometen seg med panikkangsten

Må normaliseres

Weeden mener sammenhengen mellom fysikk og somatikk bør bli snakket om i langt større grad, og at psykiske lidelser bør snakkes om på en annen og mer folkelig måte. ​

- Filmer og uvitenhet har skapt et skummelt bilde av hva psykisk sykdom er, uten noen nyanser. Det synes jeg er trist. For hva vil det for eksempel si «å gå på en smell?», spør Weeden.

Tilbakemeldingene på Weedens åpenhet har vært overveldende og utelukkende positive.

Og det er ikke bare privatpersoner som har takket Weeden for åpenheten. Også leger, psykiatere og fysioterapeuter har takket for at hun bidrar til å normalisere et tabubelagt og stigmatiserende tema.

- Jeg svømmer i fine tilbakemeldinger, og kan ikke få uttrykket nok hvor rørt jeg blir av alle ord, kommentarer og andre som vil dele sine opplevelser, legger hun til.