En ny uke er ved veis ende i «Kompani Lauritzen», og for andre uke på rad var det en VGTV-profil som måtte forlate militærleiren i Åndalsnes.

Denne gangen var det nemlig Morten Hegseth (35) som måtte takke for seg etter å ha tapt dimmekampen mot artist Ulrikke Brandstorp (25).

- Flere vurderte å trekke seg

- Jeg skulle ønske jeg fikk være der litt lenger. Jeg slet ganske lenge etterpå over tanken på at jeg røyk. Jeg er veldig fornøyd med at jeg kom så langt, men jeg skulle gjerne vært med helt til slutt, sier hjemsendte Hegseth til Dagbladet.

Hallusinerte

Denne gangen ble duellantene utfordret på det å holde fokus gjennom en ordlek der de skulle komme fram til setningen «Kompaniaspirant anmoder om tillatelse til å bli».

- Jeg var i duell med Ulrikke, som var dritgod. Men jeg var ganske ferdig selv, og tenkte at «nå holder det».

Har ti år yngre kjæreste

Som Dagbladet omtalte tidligere lørdag hadde aspirantene nettopp vært gjennom et skikkelig «helvetesdøgn» i forkant, der flere av deltakerne også skal ha vurdert å trekke seg.

- Den siste nattaen der... Det pissregnet, jeg hadde hallusinasjoner, og vi hadde nettopp blitt druknet av Norges sterkeste mann. Jeg tenkte at det kunne vært svært aktuelt å reise til Trøndelag og drikke rødvin. Det var nok det som gjorde at jeg ikke hadde det ekstra giret. Men jeg røyk ut fordi jeg ikke var best, jeg skulle gjerne kjempet meg videre, forteller Hegseth.

- Skrek etter mamma

- Tenkte «faen»

Han forklarer:

- Jeg var så innmari klar for å reise hjem. Jeg var så lei og hadde ikke sovet på over et døgn. Etterpå, da jeg sovnet og våknet igjen på hotellsenga dagen derpå tenkte jeg «faen». Da våkna konkurranseinstinktet igjen. Motivasjonen var lik null.

Det er også det som er hemmeligheten bak «Kompani Lauritzen», mener 35-åringen.

- De skal psyke deg ned og sørge for at motivasjonen fordufter. Hvis de klarer det og du drar, det er da du har tapt.

- Helt tilfeldig

I forrige uke var det VGTV-kompis Vegard Harm som måtte forlate Kompaniet, men ifølge Hegseth var det ikke et avtalt spill at de røyk ut av programmet så og si samtidig.

Ute: - Kjempet hver dag

- Det var helt tilfeldig. Men som jeg sa til Vegard, jeg er glad for at vi røyk ut nesten samtidig. Det hadde vært vondt om én av oss hadde røket ut helt i starten, og den andre hadde blitt med til slutten. Sånn sett passet det i hvert fall meg veldig fint. Vi fikk med oss nesten hele opplevelsen sammen, forteller kompaniaspiranten, som var overrasket over spesielt én ting.

- Jeg synes ikke det fysiske var så ille, men det var overraskende hardt psykisk.

Tok selv grep

Det er liten tvil om tv-profien er én av dem som har vist mest følelser av årets deltakere. Spesielt da han fikk i seg CS-gass for noen uker fikk han et fryktelig anfall, men også i den fjerde uka satt tårene løst - da han følte seg oversett av befalet.

Han var imidlertid ikke redd for å vise følelser på tv.

- Nei, jeg elsker jo reality. Jeg har vært med på det, og til og med vært programleder (Love Island, journ. anm.). Hele nøkkelen til reality-tv er at folk tør å vise følelser.

Hegseth forteller at han selv tok ansvar da gråten nærmet seg i uke fire, siden produksjonen ikke var til stede akkurat da.

- Jeg fikk et lite sammenbrudd og valgte ikke å gjemme meg på «tørkerommet». Jeg kakket heller på døra til produksjonen, og sa «dere bør kanskje intervjue meg nå» . Jeg var ikke redd for å vise følelser. Og så synes jeg det er nydelig - å vise at gutter også gråter.

- Mistet totalt kontrollen

Gassmaske-krise

- Hva tenker du i ettertid om scenene som utspilte seg da du ble utsatt for CS-gass?

- Ha ha, jeg husker at jeg skrek etter mamma og trodde at jeg døde. Litt av greia var at de fleste andre inhalerte gass først når de tok av seg maska - men jeg fikk i meg gass med én gang jeg kom inn i den bua, selv om jeg hadde maske på. Det var røffe saker.

35-åringen innrømmer at også var deilig å legge «Kompani Lauritzen»-innspillinga bak seg.

- Jeg veide 88 kilo da jeg kom ut, og var veldig klar for burger og rødvin. Men jeg slet som sagt veldig etterpå med tanken på at jeg ikke gikk videre - det var noe jeg måtte jeg jobbe med, selv om det er usympatisk. Men når du ikke har større problemer enn at du ikke kom videre i «Kompani Lauritzen», så får det være greit altså, sier han med et smil til Dagbladet.