- Han betegnet seg selv som en raring

Nær venn og samtalepartner om Arne Næss.

Send din siste hilsen til Arne Næss

||| (Dagbladet.no): - Han humret nok helt til siste slutt, forteller Henrik B. Tschudi om sin venn og mangeårig samtalepartner Arne Næss.

Det ble i dag kjent at filosofen og undreren Næss gikk bort i går kveld, 96 år gammel.

- Jeg har hatt den aller største gleden å samarbeide med ham. Arne hadde en sjeldent og intens tilstedeværelse. Han var lett å være sammen, og det var gledelig å være rundt ham, sier Tschudi til Dagbladet.no.

Deres vennskap går tilbake 15 år i tid.

Tschudi, forfatter og redaktør i Flux forlag, har blant annet skrevet to bøker og flere artikler sammen med Næss, basert på en rekke samtaler de har hatt.

- Uansett hvor vi var, hadde vi mange og lange samtaler om livsfilosofiske spørsmål. Næss kunne sine teorier og det abstrakte aspektet, men prøvde heller å bringe det inn i livet og gjøre det mer forståelig for alle.

Raring
Næss var den siste tiden svak og i dårlig form. Dødsfallet kom derfor ikke overraskende på Tschudi.

- Han ble jo litt redusert den siste tiden, men var veldig klar og sprek til godt over 90. Han var ingen yngling lenger, men var helt til det siste utrolig ungdommelig og levende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tschudi minnes vennens lekne og undrende tilnærming til livet.

- Han var uhøytidelig til de grader og fant på mange rariteter, sier han og utdyper:

- Han betegnet nok seg selv som en raring. Han skjønte at han ikke var som vanlige mennesker. Han var så uforbeholdent til stede og holdt ingenting tilbake.

Bildet som blir tegnet av filosofen vitner om et menneske med klare og strukturerte tanker, som samtidig hadde en åpen og vennlig holdning til mennesker og situasjoner han møtte på sin vei.

Sva marga
Næss var, ifølge Tschudi, svært opptatt av at hvert menneske skulle finne sin vei og bruke sitt potensiale til fulle.

- Sva marga, følg din vei, var virkelig hans levesetning. Og det var veldig enkelt å følge ham, fordi han til det fulle kombinerte liv og lære, sier han og fortsetter:

- Næss var ikke redd. Han oppfordret oss andre til å konfrontere det vi oppfattet som vanskelig i verden.

Inntrykket samtalen med Tschudi og andre Næss-venner etterlater, er at filosofen delte og mottok gledelig kunnskap av dem han møtte og fungerte som en slags mentor for alle som fikk gleden av å bli kjent med ham.

- Om han var en mentor, så ønsket han i alle fall ingen disipler rundt seg. Han var opptatt av at alle skulle finne sin vei, og ikke følge etter ham. Det var veldig inspirerende.

Aldri redd
Næss var ikke redd for døden og snakket mye om det, ifølge Tschudi.

- Han undret seg mye over det. Han var vitenskapelig orientert og kunne ut i fra dette ståstedet ikke se noe fortsettelse på livet. Samtidig kunne han ikke utelukke noen muligheter. Possibilisme kalte han det.

Alt er mulig-holdningen preget i det hele tatt Næss' virke og tankesett.

- Han var veldig mangfoldig som filosof og menneske. Pragmatisk og samtidig åpen for alle muligheter. Det er gjerne her kritikken mot ham har kommet. Folk vil gjerne ha klarere knagger eller grenser, sier Tschudi og legger til:

- Han greide å kombinere mange retninger og skiftet ståsted flere ganger gjennom livet, istedenfor å kjøre en bestemt filosofisk retning.

Næss' største inspirasjonskilder og forbilder var filosofene Benedict de Spinoza og Mahatma Gandhi.

- Han var klart for ikkevold, uten å være redd for konflikter. Og jeg tror aldri han var redd, forklarer Tschudi, før han etter en liten pause utdyper:

- Han var overhode ikke redd for å dø. Han ville ha snarere humret av hele situasjonen.

Send din siste hilsen til Arne Næss