TRODDE HUN SKULLE DØ: I 2007 ble Hedda Kise rammet av hjernesvulst. På sin egen blogg forklarer hun nå hvordan det var å få beskjeden. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
TRODDE HUN SKULLE DØ: I 2007 ble Hedda Kise rammet av hjernesvulst. På sin egen blogg forklarer hun nå hvordan det var å få beskjeden. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

«I drosjen tok jeg tre telefoner. Først til mannen min, i tilfelle det var siste gang jeg kunne si noe til ham»

Slik opplevde Hedda Kise å få hjernesvulst-beskjeden.

(Dagbladet): På sin egen blogg prøver kunstner, blogger og programleder Hedda Kise med egne ord å beskrive hvordan hun opplevde å få beskjed om at hun i 2007 hadde fått påvist hjernesvulst.

Fra beskjeden kom klokka 17.00 en februardag i 2007, tok det svært kort tid før programlederen var innlagt på sykehus. Klokka 20.00 ble hun nemlig lagt inn på Rikshospitalet for å opereres. 

«I drosjen tok jeg tre telefoner. Først til mannen min og ba ham komme, i tilfelle det var siste gang jeg kunne si noe til ham. Så til naboen for å spørre om hun kunne passe barna. Til slutt til tante som er lege. Jeg ba henne dra til barndomshjemmet mitt, late som ingenting og ikke si noe om hva som holdt på å skje med meg,» skriver Kise.  

- For sent? Kise har tidligere forklart overfor Dagbladet at legene mente svulsten sannsynligvis hadde vært i hjernen hennes i flere år.

På sin egen blogg forklarer Kise nå hvordan det føltes å ligge på Rikshospitalet, uten å vite særlig mye om hva som skulle skje, og hvordan framtida skulle bli.  

«Tenkte jeg på at det var litt merkelig at legene først hadde hatt all verdens tid og brukt ti dager på å gi meg svaret på MRen, og så plutselig sto det om sekunder og minutter...tenkte jeg at noen må ha glemt å ta en titt på papirene og at det kunne vært for sent å gjøre noe?

Eller smilte jeg litt over at jeg med stor sannsynlighet var i ferd med å dø i en alder av 34 år - med null hull i tennene?» skriver hun.

- En intens time Programlederen, som har gjort seg bemerket i en rekke programmer på TV 2 gjennom åra, trodde hun skulle dø av svulsten som rammet henne for åtte år siden.

Overfor Dagbladet forteller Kise at hun har tenkt på å skrive blogginnlegget en stund nå. 

- Jeg ville skrive et blogginnlegg om det som tross alt er det viktigste i livet. Jeg satte meg ned i går kveld for å skrive en kjærlighetserklæring til barna mine - og etter en intens time, var det denne historien som kom. Og da jeg leste over dagen etter, ble jeg faktisk overrasket over hvor mye jeg hadde skrevet, sier Kise til Dagbladet.     

- Utrolig stolt Kise forklarer at hun har fått enormt med tilbakemeldinger etter at hun la ut blogginnlegget i går kveld. 

- Jeg la ut innlegget klokka 23 i går. Det er kommet flere hundre tilbakemeldinger og flere tusen delinger allerede. Du kan lese mange av dem på bloggen, på min åpne Facebook-profil, på den offisielle Facebook-siden og på Instagram.      

- Hvordan har du det nå?    

- Jeg blir stadig flinkere til å leve her og nå. Jeg prøver å gjøre det beste ut av det livet jeg har og tenker lite på hva som kunne ha vært. Og jeg er utrolig stolt av alle seks barna mine!