- SYMBOLEFFEKT: Jarle Andhøy er glad for at Storbritannia har sagt ja til å forlate EU. - Det viser at det er på tide for Vesten å tenke nytt, sier han til Dagbladet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
- SYMBOLEFFEKT: Jarle Andhøy er glad for at Storbritannia har sagt ja til å forlate EU. - Det viser at det er på tide for Vesten å tenke nytt, sier han til Dagbladet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Jarle Andhøy gratulerer med brexit: - Et levende eksempel på at mannen i gata tenker nytt

Men han er for EØS.

(Dagbladet): Eventyrer Jarle Andhøy feiret brexit i formiddag ved å legge ut et bilde på Instagram-kontoen til Berserk.

«Gratulerer Brexit! Piratene dyrker Sjølrådretten selv om forskriftene dyttes nedover hauet på oss. You never Walk alone - vi sees 8-9 juli på piratfest», skriver han, med referanse til Piratfestivalen i Tønsberg.

Han utdyper over telefon:

- Norge har vært utenfor EU lenge. Selvråderetten og muligheten til å regulere egne ressurser vært en vesentlig del av velferdsoppbyggingen i Norge. Men utfordringene i Europa – ekspanderingen av EU som har gått raskt og flyktningkrisen som rammer hele Europa – er store utfordringer EU ikke har evnet å løse. Derfor er det en sterk signaleffekt at England som tung EU-nasjon velger å gå ut. Det viser at det er på tide for Vesten å tenke nytt.

- Hva består det i , tenker du?

- Dette er jo komplekst. Men kort oppsummert har vestlig politikk i Midtøsten vært totalt feilslått, i Irak, Syria, Libya, Palestina og Afghanistan. Flyktningkrisen skyldes primært vestlig politikk og EUs utvidelse østover har foregått raskt. Ikke alle landene har vært like positive og deltagende i den prosessen. Engelske arbeidere har en del frustrasjon over store kostnader til østlig utvidelse, og sliter med problemer hjemme, som integreringspolitikk og å sikre pensjoner for egne borgere. Englands exit fra Europa et levende eksempel på at mannen i gata tenker nytt, prioriterer egne interesser og ikke har tillit til EUs maktsentrum Brussel.

- Bør Norge ut av EØS?

- Nei, fordi - og det er greit å presisere: Jeg er veldig for et bredt europeisk samarbeid, men det å ha endelig beslutning i Oslo og ikke i Brussel på tunge politiske valg, mener jeg Norge er tjent med. Norge som fiskeri- og oljenasjon har gjort et klokt valg ved å være utenfor EU. Men vi er avhengige av å handle med EØS på samme måte som også England er avhengig av Europa.

- Men en del regler implementeres jo via EØS-avtalen?

- Norge er nok best i klassen til å tilpasse seg EU-forskriftene. Men mange av dem som kommer er det jeg kaller hodeløse forskrifter som er en del av et system, og ikke rasjonell tankegang. Men på de store og tunge politiske beslutningene står Norge på egne bein og er uavhengig av Brussel, noe som gir oss større valgfrihet enn om vi hadde vært et EU-medlem.

- Noen sier britene nå har stemt mot innvandring, men også mot økonomisk stabilitet. Hva tenker du om det?

- Dette er først og fremst folkets røst om England skal være et EU-land eller ikke. Og folket har talt. De er mette på EUs forskriftsvelde og at makten er delt med Brussel. England har ikke meldt seg ut av Europa og er fortsatt medlem av FN og Nato. England melder seg på ingen måte ut av sine folkerettslige forpliktelser selv om folket har mistet tilliten til at EU løser innvandringsutfordringene.

- Du så at børsene stuper nå, både i Norge, Storbritannia og Europa. Gjør det deg bekymret?

- Nei. På ingen måte – markedet og verden må tilpasse seg utviklingen. At England gjør et stort valg om å forlate EU er en avgjørelse verden må tilpasse seg. Vestens velferds- og pensjonsordninger slik de er idag vil endres mye over det neste tiårene for å tilpasse seg fremtiden og et bærekraftig system.

- Hva hvis dette gjør at Europa blir svakere i forhold til Russland og Kina?

Det gjør det på ingen måte. USA er Norges viktigste allierte selv om USA er utenfor EU. England, Norge og de fleste landene i EU har langt alliansesamarbeid etter de kriget side om side under andre verdenskrig og dette står sterkt selv om man står utenfor den monetære unionen.

- Hvilke erfaringer har du gjort deg som gjør at du feirer i dag?

- Begge EU-avstemningene der Norge har sagt nei til å delta i EU har vært viktige for utviklingen av Norge som velferdsstat. Når det gjelder olje og fiskeri har Norge forvaltet dette etter egne interesser og premisser. Det mener jeg har vært en suksessoppskrift for Norge. Vår velferd har siden 70-tallet vokst frem av det. Og vi har likevel et bredt samarbeid med EU, og har ikke «meldt oss ut» av Europa av den grunn.

-Du avslutter med å skrive «You never walk alone». Heier du på Liverpool, eller er det en oppfordring til med-pirater?

- Pirater foretrekker å seile vekk fra forskriftsveldet og følge frihetens vinder. Men når England velger å gå ut av EU som union, går man ikke ut av allianser og samarbeid som er bygget opp gjennom århundrer eller årtusener. Norge og England står sammen som land utenfor EU, og har fortsatt et bredt samarbeid med EU.

- Men hvorfor skal Merkel gidde å ta hensyn til engelske interesser når de går ut av unionen?

- Det er ikke slik at Merkel i dag mens England er i unionen, primært tenker på engelske interesser. Hun tenker tyske interesser, det er de hun representerer. Og England tenker engelske interesser. At flertallet av borgerne i England velger å gå ut er et symbol på at flertallet ikke er fornøyde med dagens situasjon. EU må fornye seg for at unionen skal bestå. Og England må vise at det å stå utenfor gir dem en forbedret status.

- Det var flest unge som stemte for å bli og eldre som stemte for å gå ut. Er det urettferdig at det er de eldste som nå får viljen sin?

- Et demokrati er aldri helt rettferdig , det er svakheten med det. Men så lenge man lever i et åpent demorkratisk samfunn, er det sånn det er, og da må man tilpasse seg det. Selv om jeg mener at demokratiet har mye å lære av effektiviteten til en totalitær stat som Kina. Da mener jeg effektivitet, altså, ikke styresett.

- Men er ikke det nettopp problemet - at man må velge?

-Jo, er akkurat det det er. Demokrati er det mest ineffektive styresettet som finnes. I Norge har dessuten vippepartier altfor stor innflytelse, som MDG i Oslo bystyre og Venstre og KrF som støttepartier for regjeringen. De gir mindretallets stemmer alt for mye innflytelse.