HOMOPIONEREEN: Karen-Christine Friele (81), bedre kjent som Kim Friele, sto fram som Norges første åpne homofile på 60-tallet. Foto: NTB Scanpix
HOMOPIONEREEN: Karen-Christine Friele (81), bedre kjent som Kim Friele, sto fram som Norges første åpne homofile på 60-tallet. Foto: NTB ScanpixVis mer

- Jeg ble oppfattet som mentalt forstyrret

Homopioneer Kim Friele er opptatt av at vi ikke glemmer fortida. 

Karen-Christine Friele, bedre kjent som Kim Friele, var den første i Norge som sto fram offentlig som homofil. Året var 1963. Friele meldte seg inn den svært lukkede homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948.

- Jeg har mange ganger tenkt på hvorfor jeg som hadde så bra, med en fin jobb og gode venner, fikk meg til å si ja til en stilling i en organisasjon hvor jeg ikke engang alltid fikk lønn. Det er fordi man selv er berørt, og blir rasende over å bli trampet på, sier Kim Friele til Dagbladet.

Hun begynte raskt å arbeide for å avskaffe straffelovsparagrafen som kriminaliserte homofile:

«Finder utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar. Med samme straf ansees den, som har utugtig Omgjængelse med Dyr, eller som medvirker dertil. Paatale finder alene Sted, naar det paakræves av almene Hensyn», lød paragraf 213 i straffeloven.

STRAFFBART: </b> Kim Friele bidro sterkt til å avskaffe straffelovsparagrafen 213, som kriminaliserte homofile. Dette bildet er tatt i 1971, året før loven ble opphevet. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpix
STRAFFBART: </b> Kim Friele bidro sterkt til å avskaffe straffelovsparagrafen 213, som kriminaliserte homofile. Dette bildet er tatt i 1971, året før loven ble opphevet. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpix Vis mer

- Den gangen ble homofili likestilt med seksuell omgang med dyr. Psykiatrien sykeliggjorde all seksualitet det ikke ble barn av. Det handlet ikke om mennesker, det handlet ikke om følelser. Det handlet om det som den gang ble kalt perversjoner, sier Friele.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Et galehus

Frieles utrettelige innsats bidro sterkt til at straffelovsparagrafen ble avskaffet i 1972.

- Når jeg sammenlikner den tida med hvordan verden har gått framover, så skulle man jo tro at man hadde vokst opp i et galehus.

Mange homofile får i dag spørsmålet om hvilke reaksjoner de fikk da de kom ut av skapet. Da Friele sto fram som 28-åring, var det ifølge henne ingen reaksjon.

- Jeg ble oppfattet som mentalt forstyrret, og som et menneske man bare måtte tie i hjel. Det skulle ta mange år før jeg ble tatt på alvor, sier hun.

- Helt utenkelig

- Du må også huske på… Eller, det kan jo ikke du huske. Du er for ung til det, sier hun og ler.

- Den gangen trodde man at man kunne se det på folk, at det bare dreide seg om menn. Sex var heller ikke noe man snakket om. Det var også helt utenkelig at kvinner hadde seksuelle følelser for hverandre.

Aversjonsterapi, elektrosjokkterapi og kirurgi var noen av de grusomme metodene som ble tatt i bruk for å «kurere» homofile. Kjemisk kastrering ble også anvendt i en rekke land, noe filmen om Alan Turing nylig minnet oss om.

- Psykiaterne skremte vettet av homofile og lesbiske. Når de hadde klart det, så tjente de penger på dem som kom og ba om hjelp for å bli friske. Aversjonsterapi var veldig populært. Man måtte se på grove pornografiske bilder, og så ga man sprøyter som framkalte kvalme og brekninger.

Elektrosjokk

Elektrosjokkbehandling ble også brukt i aversjonsterapien, noe denne studien fra 1967 er et av mange eksempler på.

EN UTRETTELIG FORKJEMPER: Kim Friele var leder for homorganisasjonen Det norske forbundet av 1948 fra 1966–71, og deretter dens første (og siste) ansatte generalsekretær frem til 1989. Foto: Trygve Indrelid / Aftenposten&nbsp;
EN UTRETTELIG FORKJEMPER: Kim Friele var leder for homorganisasjonen Det norske forbundet av 1948 fra 1966–71, og deretter dens første (og siste) ansatte generalsekretær frem til 1989. Foto: Trygve Indrelid / Aftenposten  Vis mer

43 homoseksuelle menn fikk se bilder av menn, og ble bedt om å se på det så lenge de fant det tiltrekkende. Etter åtte sekunder ble de gitt et elektrosjokk.

De kunne unngå elektrosjokk ved trykke på en knapp som fjernet bilde. Men terapeuten kunne overstyre denne innstillingen, slik at pasienten i 1/3 av tilfellene fikk elektrosjokk likevel.

«Behandlingen fortsatte til man enten så en forandring i interessen, eller til at man så at ingen endring kommer til å inntreffe», står det å lese i studien.

Må ikke g

Nettopp denne mørke historien og den kampen som ble utkjempet mot de systematiske overgrepene er Friele svært opptatt av at vi ikke glemmer på en dag som i dag, hvor tusenvis av personer tar til gatene for å delta i Oslo Prides parade.

- Gud velsigne de unge som fryder seg på Pride. Vi må allikevel ikke komme dit at ballonger, farget hår og store popstjerner overskygger det vi feirer.

- Jeg har hørt unge si «hva er de vi maser om i dag, når vi har det så godt?» Det man skal være klar over er at hvis vi ikke verner godt om det vi har oppnådd, ikke låser døren vår om natten, så risikerer vi å en dag våkne og ikke lenger ha folkemeningen med oss, sier Friele.

Orlando-angrepet

For å kunne forstå nåtiden, må vi også forstå fortiden, sier hun. Noen hun mener terrorangrepet i Orlando igjen har aktualisert.

49 mennesker ble drept og over 50 såret da Omar Mateen (29) gikk til angrep på homseklubben Pulse i Orlando i Florida natt til søndag 12. juni.

INNGIKK PARTNERSKAP: &lt;/b&gt; Kim Friele og Wenche Lowzow inngikk partnerskap i 1993. Her fra Rådhustrappa etter inngåelsen; flaggborg, hundrevis av sympatisører, turister og et tyvetalls demonstranter som demonstrerte mot
Partnerskapsloven.
Foto: Trygve Indrelid, Aftenposten
INNGIKK PARTNERSKAP: </b> Kim Friele og Wenche Lowzow inngikk partnerskap i 1993. Her fra Rådhustrappa etter inngåelsen; flaggborg, hundrevis av sympatisører, turister og et tyvetalls demonstranter som demonstrerte mot Partnerskapsloven. Foto: Trygve Indrelid, Aftenposten Vis mer

- Det nytter ikke å forklare alt med at det er splitter pine gale mennesker. Vi må se på hva det er i samfunnet som gjør at dette skjer. Det noen tendenser som inspirerer en mann til å utføre slike handlinger.

- Jeg er ikke engstelig for framtiden, men jeg er veldig bevisst på at det som er bra i dag, fort kan endre seg.

Hun håper mange bærer sørgebånd under Oslo Prides parader i dag.

- Det går an å gjøre det, selv om man gleder seg over livet, at man synliggjør sin solidaritet med pårørende, de som kjemper for livet nå og de som ga sitt liv der. Da blir den en virkelig verdig pride-marsj, sier Friele.

PARADE: Kim Friele (t.v) og Wenche Lowzow under Skeive dager i 2010. Under paraden ble de æret med å bli kjørt først i den historiske seksjonen i samme bil som kong Harald og dronning Sonja benyttet under sin signingsferd. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix .
PARADE: Kim Friele (t.v) og Wenche Lowzow under Skeive dager i 2010. Under paraden ble de æret med å bli kjørt først i den historiske seksjonen i samme bil som kong Harald og dronning Sonja benyttet under sin signingsferd. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix . Vis mer

Friele er fortsatt brennende engasjert. Hun gjenkjenner seg også mye i muslimske homofile som nå står åpent fram.

- Jeg var selv aktiv i de tiårene da Den norske kirke var på sitt aller verst. Jeg er opptatt av at dagens generasjon ikke må framstille Norge som om vi kristelig sett har vært en idyll bestandig. For noe sludder! Vi hadde biskoper som nesten ikke var til å leve med, sier Friele strengt.

- Det som muslimene har som «fordel» framfor min generasjon kristne homser og lesber, det er at de blir beundret. Hvilket de fortjener. De har også har storparten av det norske folk med seg - i hvert fall den anstendige delen av befolkningen med seg. Så de kan utelukkende konsentrerer kampen mot sine egne.

- Noe av det viktigste som fins hvis du skal drive på med dette, er at du ikke må være redd. Du må være helt bevisst på at det kan komme gufne konsekvenser, som sårer deg, som krenker deg. Det koster å kjempe for rettigheter, sier Friele.