Den australske modellen Kanika Batra (27) deler ærlig om diagnosen til sine nesten 180 000 TikTok-følgere.
Der omtaler hun seg selv som en «sosiopat».
Slik avslører du en kvinnelig psykopat
Batra lider nemlig av narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse, også kalt sosiopatisk personlighetsforstyrrelse.
I et innlegg i Newsweek åpner hun ytterligere opp om hvordan det er å leve som sosiopat.
Aldri følt skyld
«Jeg er en diagnostisert sosiopat. Jeg har ingen skyldfølelse, empati eller anger - og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noe negativt», åpner Batra innlegget med.
- Jeg gir faen
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av stort behov for oppmerksomhet og beundring, overdreven oppfatning av egen betydning, arroganse, utnyttelse av andre og lite empati, ifølge Store norske leksikon (SNL).
Lommelegen skriver at en person med en dyssosial personlighetsforstyrrelse har typisk problemer med å forholde seg til andre menneskers rettigheter, følelser og grenser.
Modellen forteller at hun ikke bryr seg om for eksempel hjemløse mennesker, og plasserer seg som en sjuer på en skala fra én til Patrick Bateman (fiktiv seriemorder, red.anm.).
«Nei, jeg kommer ikke til å myrde noen. Men jeg tror at skyldfølelse er en kontrollmekanisme som brukes av folk for å straffe deg for å gjøre ting som gagner deg. Jeg synes det er en veldig giftig og unødvendig følelse».
- Jeg har blitt latterliggjort
«Jeg føler faktisk ikke på skyldfølelse. Faktisk har jeg aldri følt skyldfølelse en eneste gang i livet. Det er en fremmed følelse for meg», skriver modellen.
Hun understreker at selv om hun ikke bryr seg om fremmede mennesker, engasjerer hun seg i veldedighetsorganisasjoner som omhandler overgrepsofre og de som står henne nær.
- Var ond mot folk
27-åringen mistenker at hun er et produkt av de hun har omgitt seg med, og mener flere familiemedlemmer kan ha samme diagnose som henne. Hun beskriver også en oppvekst med vold og seksuelle overgrep.
- Må ofte få hjelp
«Jeg ble diagnostisert i en alder av 21, men jeg hadde allerede hatt en farlig oppførsel gjennom barndommen».
Allerede før hun fylte 15 år, hadde hun en lang historie med skulking, voldelig oppførsel, løgner og mobbing. Batra var i tillegg følelsesløs, noe som til slutt endte med at hun fikk diagnosen.
«Etter videregående lærte jeg meg å manipulere på en subtil måte. Selv om jeg fortsatt ikke kjente på følelser som empati, skyldfølelse, anger og dårlig samvittighet, bar jeg en maske for å skjule diagnosen».
Dette førte til at hun fikk to valg: innleggelse på psykiatrisk sykehus eller å begynne å gå til en psykiater. Hun valgte sistnevnte, men til lite nytte.
- Hun ble rasende
«Psykiateren min kunne se gjennom de patologiske løgnene og prøvde å endre tankegangen min, men jeg kan åpent si at jeg var ond mot folk som prøvde å gå imot meg eller folk som stod meg nær», skriver Batra.
Hun mener riktignok at diagnosen hennes har vært en fordel for henne gjennom livet.
«Jeg har oppnådd ting som jeg aldri ville ha oppnådd hvis jeg var bekymret for innvirkningen jeg har på andre mennesker. Jeg ville ikke ha tatt risikoer som var så ville, men jeg oppnådde utrolige resultater».
