I 1999 kunne norske barn se en nokså annerledes vri på den typiske julekalenderen. Røde nisseluer var byttet ut med blå, og handlingen fant sted i et helt nytt univers, langt inne i «Blåfjell».

Selv om handlingen var alt annet enn tradisjonell, er det liten tvil om at «Jul i Blåfjell» falt i smak hos seerne. Tre år seinere kom oppfølgeren «Jul på Månetoppen», som var en hybrid av blånissene og en annen seerfavoritt, «Amalies jul», som var produsert få år før. I fjor ble også «Jul i Blåfjell» kåret til tidenes beste julekalender av Dagbladets lesere.

I 2015 besluttet NRK at de aldri igjen vil vise julekalenderen på tv. Samme år ble det avholdt fakkeltog i hovedstaden med mål om å få den tilbake på skjermen - til liten nytte. I dag er julekalenderen ikke engang tilgjengelig på nett-TV.

Men hvordan går det egentlig med personene bak de populære karakterene, 20 år etter tv-suksessen?

- Utfordrende rolle

«Jul i Blåfjell», som både vant Gullruten for beste tv-drama og Spellemannprisen for beste barneplate, handler blant annet om blånissejenta Turte og tvillingbroren Tvilling som bor med de andre nissene i Blåfjell. Gjennom julemåneden skjer det uvanlige ting i Blåfjell, som snur opp ned på den tradisjonsrike førjulstida.