GIFTER SEG UT: Prinsesse Mako og prinsesse Ayako skal begge snart gifte seg. Det er en avgjørelse som sørger for at de mister sine kongelige titler, noe som reduserer keiserfamilien i antall. Det kan ha etterfølger. Foto: NTB scanpix
GIFTER SEG UT: Prinsesse Mako og prinsesse Ayako skal begge snart gifte seg. Det er en avgjørelse som sørger for at de mister sine kongelige titler, noe som reduserer keiserfamilien i antall. Det kan ha etterfølger. Foto: NTB scanpixVis mer

Keiserfamilien i Japan

Krisen i Japans keiserfamilie: - Deres eneste valg

Nok ei prinsesse velger vekk ei framtid i keiserfamilien.

Japan er et land som er rikt på historie, og har helt siden flere hundre år før Kristus tid vært et monarki. Faktisk regner flere historikere Japan som verdens eldste monarki, til tross for at det i dag bare er konstitusjonelt.

På grunn av mange kriger og splittelse har makten tidvis vært delt mellom keisere og såkalte shoguner, men tradisjonen står fortsatt sterkt den dag i dag.

Da keiser Hirohito døde i 1989 tok hans sønn Akihito (84) over. Han er offisielt Japans 125. keiser, og er den eneste av sitt slag i verden.

VELKJENT: Siden slutten av 1980-tallet har keiser Akihito vært Japans regent. Her er han på besøk i Norge i 2005, sammen med dronning Sonja. De to møttes også i 2001, da kongeparet var på statsbesøk til Japan. Foto: NTB scanpix
VELKJENT: Siden slutten av 1980-tallet har keiser Akihito vært Japans regent. Her er han på besøk i Norge i 2005, sammen med dronning Sonja. De to møttes også i 2001, da kongeparet var på statsbesøk til Japan. Foto: NTB scanpix Vis mer

Likevel kan ikke alt vare evig. I vinter kunngjorde Japans statsminister at Akihito skal abdisere som 85-åring i 2019, som følge av sviktende helse. Dermed blir han den første i sin posisjon som går av på over 200 år.

Det er derimot ikke den gamle keiseren som sørger for at den keiserlige familien skaper overskrifter denne gangen. Hans eldste barnebarn prinsesse Mako (26) skapte i fjor overskrifter fordi hun ønsket å gifte seg med en ikke-adelig person. Nå har prinsesse Ayako (27), den yngste datteren av keiserens fetter, tatt samme valg.

Det går ikke upåaktet hen i verken Japan eller hos andre rojalister.

Gifter seg vekk

For å ta det nyeste først: I slutten av juni kunne internasjonale medier, deriblant CNN, melde at prinsesse Ayako nå forlater de kongelige rekker. Hun er datter av avdøde prins Takamado, som var fetteren til den nåværende keiseren. 27-åringen har en master i sosialfag, og har vokst opp i relativt skjermede omgivelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prinsessa ønsker nå å gifte seg med 32 år gamle Kei Moriya, som til vanlig jobber for shippingbyrået NYK Line. De to skal ha møttes for første gang for under et år siden, og kommer offisielt til å markere forlovelsen sin den 12. august.

GIFTER SEG: Prinsesse Ayako skal etter planen gifte seg til høsten, med Kei Moriya. Her fra pressekonferansen der de fortalte om bryllups-planene. Foto: NTB scanpix
GIFTER SEG: Prinsesse Ayako skal etter planen gifte seg til høsten, med Kei Moriya. Her fra pressekonferansen der de fortalte om bryllups-planene. Foto: NTB scanpix Vis mer

Ifølge det japanske keiserhuset ble de introdusert av ingen ringere enn prinsessas mor, prinsesse Takamodo, som kjente foreldrene til Moriya.

Intensjonen fra mors side skal ha vært å få dattera interessert i velferd på globalt nivå, men det oppsto raskt gnister mellom den unge prinsessa og shippingarbeideren.

Bryllupet står allerede til høsten, et dristig valg som vil medføre at hun mister retten på tittelen «prinsesse». Ayako er ikke den eneste prinsessa som har skapt overskrifter med et slikt valg. I fjor vår vurderte prinsesse Mako det samme, og bare et par måneder seinere kom bekreftelsen: Hun hadde valgt kjærligheten.

Prinsesse Mako er forlovet med Kei Komuro (25), og skulle etter planen gifte seg i 2019. De har derimot bestemt seg for å utsette bryllupet på ubestemt tidspunkt foreløpig. Komuro fridde til den japanske prinsessa i desember 2013, men det var først i mai i år at de gikk offentlig ut med forholdet.

STARTET BALLET: Da prinsesse Mako kunngjorde at hun skulle gifte seg, ble det rabalder i Japan. Foto: NTB scanpix
STARTET BALLET: Da prinsesse Mako kunngjorde at hun skulle gifte seg, ble det rabalder i Japan. Foto: NTB scanpix Vis mer

Isolert sett er det ingen stor skandale at to japanske prinsesser velger å si fra seg titlene sine, ifølge engelskspråklige Japan Times. Folk flest har klart å leve helt fullverdige liv uten å ha adelige titler, og at begge to får en utbetaling på nærmere åtte millioner kroner hver ved avskjed, skader heller ikke.

Problemet familien derimot sitter igjen med, er den keiserlige arvefølgen.

Reduseres

At prinsessene gir opp sin keiserlige status, vil gi noen utfordringer for keiserfamilien.

Når begge to har gitt sine respektive partnere sine «ja», vil det redusere den keiserlige familien til 17 medlemmer, inkludert keiseren selv. Det gjør at Krysantemumtronen, det symbolske navnet på det keiserlige tronen i Japan, er truet.

ABDISERER: Keiser Akihito skal etter planen abdisere neste vår. Han har vært en markant skikkelse i mange år. Foto: NTB scanpix
ABDISERER: Keiser Akihito skal etter planen abdisere neste vår. Han har vært en markant skikkelse i mange år. Foto: NTB scanpix Vis mer

Det japanske keiserdømmet har allerede noen utfordringer som et resultat av at den 84 år gamle keiseren velger å abdisere, som forventes å skje den 30. april 2019. Dette er første gang gjennom to århundrer at dette har skjedd.

- Jeg er over 80 år nå, og føler på fysiske begrensninger. Jeg vet ikke lenger hvordan jeg skal oppfylle rollen som keiser, sa keiser Akihito i en tv-sendt tale i 2016.

Situasjonen har skapt bekymringer i Japan, og flere er redde for at dette vil true framtida til verdens eldste monarki. Det er kronprins Naruhito (58) som tar over når faren går av, men trøbbelet starter allerede når han en gang i tida går av eller dør.

TRE GENERASJONER: Avdøde keiser Hirohito (t.v), nåværende keiser Akihito og hans sønn, kronprins Naruhito. Hva som skjer når sistnevnte avgår ved døden, er ukjent. Foto: NTB scanpix
TRE GENERASJONER: Avdøde keiser Hirohito (t.v), nåværende keiser Akihito og hans sønn, kronprins Naruhito. Hva som skjer når sistnevnte avgår ved døden, er ukjent. Foto: NTB scanpix Vis mer

Nekter endring

Det sensitive spørsmålet om at bare menn kan lede keiserdømmet eller spørsmål rundt det faktum at kvinner ikke kan beholde sin plass i keiserfamilien etter å ha giftet seg med en ikke-keiserlig, er blitt stilt, men ingenting er foreløpig gjort.

Da pressen stilte spørsmål om mangel på keiserlige i fjor, svarte konsulatets sjefssekretær:

- Vi ønsker å fortsette på samme måte ved å ta hensyn som sikrer stabile etterfølgere av imperiet.

BLIR IKKE KEISERINNE: Kronprins Naruhito, her fotografert sammen med sin kone (t.v) og sin datter, prinsesse Masako (t.h), arver tronen når faren dør. Slikt systemet er i dag, vil hans datter ikke få muligheten til å gjøre det samme når han selv avgår ved døden. Foto: NTB scanpix
BLIR IKKE KEISERINNE: Kronprins Naruhito, her fotografert sammen med sin kone (t.v) og sin datter, prinsesse Masako (t.h), arver tronen når faren dør. Slikt systemet er i dag, vil hans datter ikke få muligheten til å gjøre det samme når han selv avgår ved døden. Foto: NTB scanpix Vis mer

En meningsmåling gjort av Kyodo News i fjor viste at hele 86 prosent av de 3000 som utførte undersøkelsen mente at kvinner skal kunne overta tronen - en mening som tydelig står sterkt i strid med keiserfamiliens egen oppfatning.

Nesten 60 prosent støttet også at barn av kvinnelige kongelige kan bli tronarvinger, noe som for øyeblikket ikke er tillatt, skrev The Telegraph.

I 2001 ble en liknende undersøkelse gjennomført av nyhetsbyrået Jiji Press, som viste at hele 55,2 prosent allerede den gang synes det var greit at kvinner kunne arve tronen.

Keiser Akihito har fire barnebarn, der prins Hisahito (11) er den eneste mannlige, og dermed blir den eneste arvingen til sin generasjon.

I 2001 ga daværende statsminister Junichiro Koizumi uttrykk for at han ønsker å endre loven om monarkiets arvefølge. Det har hittil ikke skjedd.

Ble fjernet

Paul Midford, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, forteller til Dagbladet at krisen i keiserhuset ikke er noe nytt. Den har vært diskutert i en årrekke, og han vært blant dem som har fulgt ivrig med.

- Bare ett mannlig medlem er født inn i familien siden 1965. På grunn av okkupasjonsreformer etter krigen, ble deler av keiserfamilien omdefinert til å ikke lenger ha kongelig status. Enkelte konservative ønsker at disse igjen skal få keiserlig status igjen, forteller han til Dagbladet, og fortsetter:

EKSPERT: Paul Midford ved NTNU forteller at fødselen av en mannlig arving i 2006 på mange måter satte en stopper for diskusjonen om at kvinner kunne ta over. Foto: Privat
EKSPERT: Paul Midford ved NTNU forteller at fødselen av en mannlig arving i 2006 på mange måter satte en stopper for diskusjonen om at kvinner kunne ta over. Foto: Privat Vis mer

- Det er de konservatives svar på at enkelte ønsker å tillate keiserinner på tronen, men også deres plan for å sørge for at keiserfamiliens overlever biologisk. Før en mannlig arving kom til verden i 2006, vurderte man om man skulle tillate kvinnelige monarker - blant annet kronprinsens datter. Etter at gutten kom til verden, ble dette lovforslaget lagt på hylla av det konservative partiet som ledet på tidspunktet, forteller han.

Selv om to kvinner nå gifter seg ut av keiserfamilien, tror han ikke at det vil påvirke forholdet deres med familien.

Midford forklarer at kvinner tradisjonelt sett opprettholder gode forhold med foreldre og søsken etter at de har giftet seg.

- Det å gifte seg med en vanlig person er på mange måter prinsessenes eneste valg. Amerikanske reformer fjernet adelstitler som baron og greve i Japan. Derfor er det ikke kontroversielt å gifte seg borgerlig, for de har ikke så mye annet å velge mellom, sier han, og legger til at både kronprinsen og keiseren har giftet seg med alminnelige mennesker.

Han forklarer at det vanskelige her, er at de ikke får uttale seg om problemet selv.

- Keiserlige i Japan skal ikke diskutere politiske spørsmål, selv om den nåværende keiseren har vært klar på at han støtter Japans grunnlov fra etterkrigstida. Men de får ikke lov til å stemme ved valg engang, som alle andre japanere kan, forklarer eksperten.