POPULÆRT: Journalist Jørgen Holmstedt med et utvalg OKEJ-blader. Opplaget var oppe i 156 000 solgte eksemplarer i 1984.
POPULÆRT: Journalist Jørgen Holmstedt med et utvalg OKEJ-blader. Opplaget var oppe i 156 000 solgte eksemplarer i 1984.Vis mer

Leste du OKEJ på åttitallet?

Da må du få med deg denne boka.

1984. KISS VASKET AV SEG sminken, og med i dragsuget fulgte også det mystiske, halvveis truende imaget de hadde brukt det siste tiåret på å bygge opp.

Plutselig var ikke Kiss stort mer enn et hvilket som helst annet gjennomsnittlig puddelrockband, bare rikere, og hva verden tørsta etter var noen nye sjokkaktører.

Den behøvde ikke vente lenge — dette var tross alt 80-tallet, tiåret da måtehold og sober framferd ble møtt med hevede øyenbryn og mistenkeliggjøring.

Uansett, en julidag møtte Blackie Lawless, vokalist i heavy metal-bandet W.A.S.P, opp i det svenske musikkmagasinet OKEJs innleide fotostudio i Los Angeles.

- HAN MØTTE IKKE BARE OPP, for å si det sånn — han hadde også med seg sine egne rekvisitter. Tjue-tretti kilo med slakt, som han passet på å sause inn med litt ekstra blod, før han satte tennene i kjøttremsene. En klassiker av en bildeserie, forteller Jørgen Holmstedt, som var journalist i OKEJ den gangen, og som nå har skrevet historien om magasinets storhetstid i «Boken om OKEJ — 80-talets största poptidning».

For deg som er for ung til å huske en tidsalder før YouTube og ubegrensa tilgang til musikk: OKEJ var det svenske motstykket til tenåringsblekka Topp, bare mange hakk råere, og om du er av dem som i dag kan nikke gjenkjennende til — for ikke si uttale riktig — navn som Spandau Ballet og Sigue Sigue Sputnik, er det mest sannsynligvis fordi du brukte ukelønna di på dette bladet på 80-tallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med på kjøpet fikk du riktignok en del bla-rett-forbi-artikler om svenske artister du aldri hadde hørt om, uten at det egentlig gjorde noe: Med i bladet fulgte gjerne også et større bildespesial av Samantha Fox. Eller som det sto på coveret av OKEJ 13/86, det mest solgte nummeret i bladets historie: «Reportage med många häftiga färgbilder!»

Mange av dem toppløse.

- Vi fikk jo tilbud om Samantha Fox-bilder som viste absolutt alt. Underlivet inkludert, altså, sier Holmstedt om den barmfagre britiske pin-up-dama som prydet utallige skandinaviske gutterom i 1986, og som er viet et eget kapittel i boka, det fiffig titulerte «Samantha Fox og andra pinuppor: Brösten eller rösten?»

- Men de bildene lot vi ligge, etter et lite krigsråd på desken. OKEJ var tross alt ikke et pornoblad.

OM DET SKULLE HERSKE NOEN tvil: Bildene var viktige i OKEJ.

- De betydde alt. Om det er noe jeg har lært, så er det det. Mens mange publikasjoner skrev en hel liten roman om en eller celebritet, og fant et eller annet mer eller mindre passende bilde i etterkant, tok vi utgangspunktet i bildet og skrev noe som passet. Vi la ned store ressurser i bilder, sier Holmstedt, som en gang tok med seg jenteduoen Lili og Susie til Miami for en fotoshoot.

BOKA: 340 sider glorete popnostalgi.
BOKA: 340 sider glorete popnostalgi. Vis mer

- Og da vi først var i Miami kunne vi jo like gjerne ta noen bilder i Disney World. Da vi kom til Disney World, kunne vi jo også like godt dra til Bahamas. Så jeg og fotografen kom tilbake med regninger på 100000 kroner, og det var ikke noe problem en gang.

- Det var sånn det var. Vi hadde nesten ubegrensede ressurser. Og vi hadde nesten ubegrenset tilgang til artistene, fordi vi var de eneste i Sverige som brydde oss om dem, sier Holmstedt.

- Den tida kommer nok aldri tilbake. Nå er det kommet så mange andre aktører. Og artistene i dag er jo så alvorlige og har så lite humor. Å intervjue artister i 2010 må være noe av det kjedeligste man kan gjøre.

PÅ DET MESTE SOLGTE OKEJ 150000 eksemplarer i Sverige. I tillegg kom de nesten 10000 bladene som fant veien over til Norge.

- Sverige, og sikkert Norge også, var jo sultefôret på denne typen underholdningsnyheter. Det fantes bare to-tre TV-kanaler, og ingen av dem brydde seg om popkultur. Du hørte nesten aldri popmusikk på radioen, så da vi kom fikk en hel generasjon lese om de største artistene i verden. Alle leste OKEJ, sier Holmstedt.

Hvilket ikke betydde at medarbeiderne i bladet nøt noen videre respekt blant andre journalister.

BRÖSTEN ELLER RÖSTEN: - Vi fikk jo tilbud om Samantha Fox-bilder som viste absolutt alt. Underlivet inkludert, altså, sier OKEJ-journalist Jørgen Holmstedt om den barmfagre britiske pin-up-dama som toppløs hjalp OKEJ til å selge ufattelig mange blader på åttitallet. Foto: STELLA PICTURES
BRÖSTEN ELLER RÖSTEN: - Vi fikk jo tilbud om Samantha Fox-bilder som viste absolutt alt. Underlivet inkludert, altså, sier OKEJ-journalist Jørgen Holmstedt om den barmfagre britiske pin-up-dama som toppløs hjalp OKEJ til å selge ufattelig mange blader på åttitallet. Foto: STELLA PICTURES Vis mer

- Nei, de rynket på nesa da vi ankom utesteder. Vi var jo ikke ordentlige journalister i øynene deres. Jeg husker Måns Ivarsson, kulturjournalist i avisa Expressen pleide omtale oss som ÅNEJ, ler Holmstedt.

- Men historien viser jo at det var vi som hadde rett. Hvis du ser på hvem som er redaktører for underholdningssidene i avisene i dag, er det folk som leste OKEJ på 80-tallet.

SÆRLIG UTAGERENDE LEVDE OKEJs medarbeidere likevel ikke.

— Noen øl ble det jo. Men masse knarking og tung suping hadde vi faktisk ikke tid til. Det høres sikkert kjedelig ut, men vi var jo først og fremst musikkfans. Vi var aldri så interesserte på det som skjedde backstage. Og vi hadde jo en redaktør som var avholdsmann og arbeidsnarkoman.

- Når deadline kom, var vi som regel så trøtte at vi bare sto og hang, og holdt oss fast i det vi fant for ikke å styrte i bakken.

NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om:

• Vi var med da

Norge

tok VM-sølv. I frisering.



• Indiebandet

Kråkesølv

er fortsatt noen apatiske, dystre jævler. Eller?



• Grønnsaksrapper

Morten Gamst Pedersen

er stolt av Bama-reklamen.
NORGES BESTE VORSPIEL: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREDAG. Les også om: • Vi var med da Norge tok VM-sølv. I frisering. • Indiebandet Kråkesølv er fortsatt noen apatiske, dystre jævler. Eller? • Grønnsaksrapper Morten Gamst Pedersen er stolt av Bama-reklamen. Vis mer