TIDSNOK: - Jeg har ofte dårlig samvittighet fordi jeg kommer for seint til avtaler, sier TV 2s Mah-Rukh Ali. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
TIDSNOK: - Jeg har ofte dårlig samvittighet fordi jeg kommer for seint til avtaler, sier TV 2s Mah-Rukh Ali. Foto: Elisabeth Sperre AlnesVis mer

Mah-Rukh Ali fikk drapstrusler

- Det var svært ubehagelig.

(Dagbladet, God Torsdag): Hvor er hun? Hvor er Mah-Rukh?

En fortvilet stemme ljomer gjennom TV 2s lokaler. Det er få minutter til sending, men hvor er nyhetsankeret? Mah-Rukh er ikke å se noen steder og produsenten fortviler. Blir det en tom stol til 21-nyhetene?

Så kommer hun tuslende, i grevens tid. Setter seg i stolen, retter ryggen og ser mot manusskjermen. Like etter passerer klokka 21 og sendinga er i gang. Så rakk hun det denne gangen også.

- Jeg har et veldig dårlig forhold til tid, dessverre. Ofte har jeg dårlig samvittighet fordi jeg kommer for sent til avtaler. Men jeg har ennå ikke kommet for sent til sending, sier Mah-Rukh.

Nå står hun på desken i TV 2s lokaler i Oslo, i hjertet av nyhetsavdelingen. Summende stemmer og tastende fingre fyller rommet.

- Men jeg vil ikke ha for god tid heller, det er kjedelig. Men vet du hva? Nå har de begynt å si at det er fem minutter til sending, når det egentlig er seks eller sju.

Hun smiler.

- Så da jeg oppdaget det, sa jeg rett ut: «Har dere begynt å lyve til meg? Det vil dere angre på, for da legger jeg inn 30 sekunder ekstra».

Hun ble den første flerkulturelle nyhetsoppleseren på riksdekkende TV da hun jobbet i Dagsrevyen i 2006. Og hun var den yngste ankerkvinnen da hun året etter, 25 år gammel, ble ansatt i TV 2 Nyhetskanalen. I dag er Mah-Rukh Ali fast nyhetsoppleser på TV 2-nyhetene sammen med Arill Riise.

- Å havne på TV og jobbe som anker, har aldri vært et mål. Det er ingen drivkraft i seg selv. Men å jobbe med nyheter liker jeg godt, sier hun.

Hun møter oss (en halvtime forsinket) på et bakeri på Vinderen, like ved der hun bor. Hun har den samme roen som på TV, virker like trygg og selvsikker. De brune øynene er pakket inn i rød kjole og blå kåpe.

- Jeg har aldri hatt strategiske karrieremål, jeg har bare gjort det som er ålreit så lenge jeg synes det er ålreit. Jeg så mer for meg å jobbe i avis enn TV.

Den 1. oktober ledet hun TV 2s første sending i kanalens toppmoderne nyhetsstudio, en overgang som ble høytidelig åpnet av kulturminister Hadia Tajik. Før sendestart gikk Mah-Rukh og kjente på den samme spenningen som da hun ledet Nyhetskanalens aller første sending i januar 2007.

PULS: Mah-Rukh liker når det skjer noe uvanlig i nyhetsbildet, eller når en sak følges løpende på lufta. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
PULS: Mah-Rukh liker når det skjer noe uvanlig i nyhetsbildet, eller når en sak følges løpende på lufta. Foto: Elisabeth Sperre Alnes Vis mer

- Jeg husker fortsatt den dagen for fem år siden. Jeg dro til Bergen noen timer tidligere for å forberede meg mentalt, jeg hadde jeg ikke sovet på to dager og var ordentlig nervøs. Representanter for hele kultur-Norge var der. Det var et historisk øyeblikk, vi skulle på og aldri av igjen. Jeg hadde et sug i magen og var redd jeg ikke ville klare å prate.

- Og den samme følelsen hadde du nå før lanseringen i nytt studio?

- Jeg trodde det samme suget skulle komme...

Hun ler.

- Men så var det ikke der. Det kom aldri.

- Hva skjedde?

- Det skal mer til for å bli nervøs nå.

- Takket være erfaring?

- Ja. Nå opplever jeg det som mest gøy når det skjer noe spesielt. Som når det skjer noe uvanlig i nyhetsbildet, eller vi følger en sak løpende på lufta. Det gir et kick.

Siden hun ble et kjent fjes i norske TV-stuer, har hun giftet seg (2010), fått barn (2011) og skilt seg. Flere ble overrasket da hun var tilbake på jobb bare fem måneder etter at datteren Aylin (snart 2) ble født.

- For meg var det veldig ålreit. Å få barn er en stor opplevelse... det er det største i livet - det er jo det. Det er ett liv før og ett liv etter du får barn. Men å begynne å jobbe da Aylin var fem måneder, var det beste for meg og for henne.

- Hvorfor det?

- Fordi jeg ikke må velge mellom å være mor eller å være karrierekvinne. Jeg klarer fint begge deler. Jeg tror jeg er en god mor fordi jeg er den jeg er.

OGSÅ MAMME: Mah-Rukh synes ikke hun må velge mellom å være mor for datteren Aylin og TV-karrieren. Hun er skilt fra datterens far. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
OGSÅ MAMME: Mah-Rukh synes ikke hun må velge mellom å være mor for datteren Aylin og TV-karrieren. Hun er skilt fra datterens far. Foto: Elisabeth Sperre Alnes Vis mer

Hun viser oss et bilde på telefonen av datteren. Ei søt tulle med stort, svart og krøllete hår. Deretter får vi se et bilde av et fat med skoleboller hun lagde dagen før.

- Jeg liker å bake. Det er noe enkelt og fint over det, men jeg blir aldri noen cupcake-dronning. Generelt lager jeg lite mat - og aldri pakistansk, som er den beste maten. Det blir for tidkrevende.

Selv om hun er andregenerasjons pakistaner, kan hun iblant møte på folk som sier at hun «ser så norsk ut.» Eller at man «ikke kan høre at hun har pakistanske foreldre.» Det forbløffer henne.

- Det sies som om det er en stor kompliment. «Men du har jo så lys hud,» kan noen også si. Utgangspunktet for slike uttalelser er fordommer, beskjeden som gis er: «Lys er bra, for da er du som oss».

Hun vokste opp i Oslo, med lærermor og journalistfar og tre yngre brødre. Tidlig i tenåra satt hun i timevis på pikerommet og skrev debattinnlegg til avisene.

Den gang følte hun at politikerne snakket direkte til henne. At det de sa om integrering handlet om hennes liv. Så hun skrev om sin vonde tilknytning til Norge, landet hun var født og oppvokst i, men som noen mente hun ikke hørte hjemme i. Flere innlegg kom på trykk, Aftenposten gjorde et intervju og skrev på forsida: «Såret av nasjonen».

Og hun ga ut boka «Den sure virkeligheten», bare 14 år gammel.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. En dag våknet hun og familien opp og så at postkassen var sprayet med hakekors og huset malt med skriften: «Hold Norge rent. Send svartingene hjem. Hvit makt. Go home pakkis!». Da hadde hun allerede fått drapstrusler i posten.

- Det var svært ubehagelig. Vi snakket mye om det hjemme, og vi bestemte at jeg skulle skrive et åpent brev i VG der jeg inviterte politikerne hjem til oss.

Kort tid etter dukket Kristin Halvorsen (SV) og Carl I. Hagen (FrP) opp på døra. Men da Mah-Rukh inviterte dem til å male over hærverket, nektet Carl I. Hagen.

- Han sa han ikke visste om dette var rasistiske ytringer eller bare guttestreker. Det såret meg stort, og jeg husker hvor hard og aggressiv han var i tonen.

- Den opplevelsen gjorde noe med deg?

- Ja, jeg har aldri funnet meg i å bli dårlig behandlet. Og jeg har alltid sagt tydelig fra hva jeg mener.

LIKER Å BAKE: Skolebollene på bildet under ble laget dagen før intervjuet. Men ankerkvinnen blir aldri blir en cupcake-dronning. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
LIKER Å BAKE: Skolebollene på bildet under ble laget dagen før intervjuet. Men ankerkvinnen blir aldri blir en cupcake-dronning. Foto: Elisabeth Sperre Alnes Vis mer

- Det gjør du kanskje i dag også?

- Ja, det tror jeg. Men jeg må tørre å være tydelig og klar, det minner jeg meg selv stadig om. Den gang var jeg veldig lite diplomatisk, og er det noe jeg skal jobbe med nå så er det å si tydelig hva jeg mener. Mange er så vage og tør ikke si hva de mener. Jeg må passe meg for ikke å bli feig.

Det var de beste somrene. Da Mah-Rukh og familien dro til Pakistan i sommerferiene, var det alltid stas. Besteforeldre tok henne imot med åpne armer, hun husker at alt luktet og smakte annerledes, mer spennende og eksotisk. Men da hun 18 år gammel dro til Lahore for å studere, var opplevelsen en annen.

- Da fikk jeg for første gang oppleve Pakistan selv, ikke gjennom mine foreldre. Jeg fikk innblikk i hvordan folk på min alder levde og hva de gjorde på fritida.

- Du så Pakistan med andre øyne?

- Ja, da forsto jeg at norskpakistanere aldri vil kunne representere Pakistan. Hvis du har vokst opp som andre- eller tredjegenerasjons pakistaner i Norge, lever du et helt annet liv. Bare hvordan de kler seg i Pakistan i dag, har forandret seg stort siden de første familiene kom til Norge.

Hun tar en slurk av kaffen.

- Jeg trodde jeg ville være mer lik andre pakistanere, men jeg merket at jeg var mer farget av det norske samfunnet. Hadde jeg vokst opp i et muslimsk land som Pakistan, hadde det sikkert formet meg. Men fordi jeg vokste opp i Norge, har jeg måttet ta aktive valg om hvem jeg ville være. Som det å være muslim.

- Hvordan er du muslim i dag?

- Jeg er sterk motstander av undertrykkelse i religionens navn. Når 14 år gamle Malala blir skutt i Pakistan er det ikke religionen som står bak, det er ekstremisme. Jeg er en muslim som ikke tror det er islam det er noe galt med, men heller mange muslimer.

Hun snakker urdu og punjabi like godt som norsk, derfor har Mah-Rukh vært flere ganger på jobb i Pakistan. Den sterkeste opplevelsen fikk hun på jobb for Dagsrevyen i 2005.

- Jordskjelvet i Pakistan var en av de store utenrikssakene jeg dekket for NRK. Jeg var fersk i gamet og totalt uforberedt på det som møtte meg. Jeg kom tett på menneskelige skjebner, som en far som lette etter sin datter og familier som prøvde å etablere nye liv i ruinene. De opplevelsene sitter igjen.

I 2007 dekket hun unntakstilstanden i Pakistan, og året etter der igjen valget. I 2008 tok hun permisjon fra jobben og dro til England for å ta en mastergrad i internasjonal politikk og diplomati. Masteroppgaven handlet om Pakistan og masseødeleggelsesvåpen.

FØRST UTE: Mah-Rukh Ali var den første flerkulturelle nyhetsoppleseren på riksdekkende TV i Norge. Her i sminken med sminkør Kari Osckay. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
FØRST UTE: Mah-Rukh Ali var den første flerkulturelle nyhetsoppleseren på riksdekkende TV i Norge. Her i sminken med sminkør Kari Osckay. Foto: Elisabeth Sperre Alnes Vis mer

- Det store spørsmålet jeg stilte var om våpnene er i trygge hender.

- Hva ble konklusjonen?

- At de blir tryggere med utvikling av demokrati og institusjoner underlagt folkevalgt styre. Siden Pakistan nå gjennomgår en demokratisk prosess, kan vi håpe at det går mot bedre tider. Samtidig blander eksterne seg inn militært og skaper en regional utrygghet som i verste fall kan true demokratiet.

Inn en dør, ut av en heis, og ned i stolen til TV 2s sminkør Kari Osckay. Vi har tatt turen til TV 2s lokaler i Oslo sentrum.

- Du er jo nyyydelig. Hva har du gjort med håret ditt? sier Kari og gir Mah-Rukh en stor klem.

- Her inne er det egosmøring, sier Mah-Rukh og smiler.

- Det er umulig ikke å bli glad i Kari.

Like etter passerer vi plakaten «Vi skaper uforglemmelige øyeblikk», før vi går inn på nyhetsdesken. Hun hilser til høyre, klemmer til venstre. Siden hun jobber i Bergen, er det ikke så ofte hun ser kollegene i Oslo. Der er redaksjonssjef i Nyhetskanalen, Silje Hovland, der er «kongen av krim», Jens Christian Nørve. Og der er produsent Christer Hellen, som Mah-Rukh har jobbet sammen med siden Dagsrevyen-tida.

- Mah-Rukh er utrolig proff, og veldig engasjert, sier Hellen.

- Og så liker hun å ha kontroll.

Like etter ser Mah-Rukh fortumlet på klokka.

- Hva? Er den ti på tre alt?

Hun haster inn i heisen, kåpen flagrer som en kappe etter henne. Idet hun suser ut døra hører vi:

- Jeg har dårlig tid. Jeg er altfor sen til en avtale.