Marika vant ikke, men...

Hun minnet oss om noe viktig, skriver Dagbladets MGP-kommentator.

Delfinale nummer to: Marika var ikke blant de som gikk videre under kveldens delfinale fra Florø.                                                              Foto: Håkon Eikesdal
Delfinale nummer to: Marika var ikke blant de som gikk videre under kveldens delfinale fra Florø. Foto: Håkon EikesdalVis mer

I barneboka «Den vesle bygda som glemte at det var jul» fortelles det om et samfunn som holder på med sine hverdagssysler helt til de ser et kornband. Først da demrer det for dem at fanden heller, nå skulle vi jo egentlig ha feiret jul!

Lejonkungen I går var Marika Lejon mitt kornband. Da hun kom inn i delfinalen i Florø med sin flosshatt og Minni Mus-stemme, våknet jeg av dvalen. Hun minnet meg om at fanden, heller. Nå skulle vi jo hatt show her!

Blind av selvtillit Det skjer hvert år. I mai sitter vi nordmenn som tente lys foran den internasjonale finalen, alle rørende hjernevaska enige om at låten vår har en reell sjans og vi er sååå imponerte av at Maria Haukaas Storeng kan vrikke håndleddet i takt, Jostein Hasselgård både kikker i kamera og spiller piano og Guri Schanke da, som har tatt på seg så fin kjole. Men så skjer det, det viser seg at alle de andre har forberedt et multimedieshow. Men vi fikk jo beskjed om at det holdt med veggavis! Men de andre, de har prøvd å pynte seg, de!

De andres show Og inn ruller de. Elektroeksentrikeren Sebastian Tellier kjørte inn på scenen i en liten bil og drakk helium av en ballong (2008). Han hadde kordamer med skjegg, men det vanlige er at menn trekker i oppmerksomhetskrevende kvinneklær (Israel 1998, Slovenia 2002, Ukraina 2007 og Danmark 2007). En kjedelig låt blir et eventyr når det dukker opp en hvitpudret mann med gullnebb i skjørtet til artisten (Malta 2010) eller når scenen viser seg å være en diger stiftemaskin (Hellas' testosteronfylte og kontorrekvisitarevitaliserende show i 2009). Noen ganger grenser det til doping. Det var iallfall det jeg brølte litt svett med gull i blikket til TV-en i 2009 da Tyskland fyrte opp alle kanonene for første gang på et halvt århundre og smelte til med en halvnaken mann, halvnakne kvinner, glittertights, Dita Von Teese, stepping, en sugende diskorytme og tadam: et jodlevers! Det var, når jeg tenker meg om, faktisk doping. Men puh, heller ikke denne gang fikk Tyskland europaherredømme.

Låten teller mest, men.. For låten teller selvfølgelig mest, men sjansen for at sangen er så god at den stikker seg ut på egen hånd på sine tilmålte minutt er jo for å være ærlig, relativt liten. Derfor må vi ikke glemme showet, som vi alltid gjør. Og ja, å fjase seg til medfører en viss risiko for å bli kjefta på, men ofte gir det full pott også, som da russiske Dima Bilan stilte med skøyteløper på scenen da han vant i 2008. Og i brølene som rettes mot tv-en skal man ikke se bort fra at det er en viss prosentandel misunnelse. Åååh, hvorfor var det ikke metallens vugge, Norge, som var førstemann til å sende monster på scenen, slik Finland gjorde med Lordi?

OMGP! Marika reddet kanskje ikke seg selv i går, men hun rettferdiggjorde tv-overføringa av delfinalen fra Florø. Det er på tide å putte O-en tilbake i MGP. For hva er vel MGP uten Oh My God-øyeblikkene? Jo, det er radio.

Showtopper: Marika laget, i motsetning til mange av kveldens deltakere, show. Foto: Håkon Eikesdal
Showtopper: Marika laget, i motsetning til mange av kveldens deltakere, show. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer