Mobbing i beste sendetid

TV3 og Paradise Hotel legitimerer mobbing og usunne verdier.

Outsider: Ole Christian, Kim, Mats, Stephan, Niclas og Joachim i Paradise Hotel. Stephan ble tidlig frosset ut av de andre deltakerne, skriver forfatteren. Foto: TV3
Outsider: Ole Christian, Kim, Mats, Stephan, Niclas og Joachim i Paradise Hotel. Stephan ble tidlig frosset ut av de andre deltakerne, skriver forfatteren. Foto: TV3Vis mer

Årets utgave av Paradise Hotel er i gang, og ut fra seertallene er det tydelig at serien vekker stor interesse. «Alle» har en mening om deltakerne, og det twitres, blogges og skrives om serien i mediene. (Jeg beklager herved å ha bidratt til seertall).

Konseptet i seg selv kan diskuteres. Flere psykologer hevder at konseptet er skadelig for deltakerne, både under og etter opptak. Unge mennesker melder seg på programmet for å «få en gratis ferie», men ser kanskje ikke hvilke konsekvenser det kan få på sikt.

En annen ting er hvordan det påvirker publikum. Det er en realityserie, et spill, men jeg mener at det formidler svært usunne verdier, fordi konseptet rett og slett består av fyll, sex og intriger. Og dette sender TV3 i beste sendetid, når spesielt mange unge seere følger ivrig med, og deltakerne blir forbilder.

I første sesong måtte programlederen gripe inn på grunn av mobbing rettet mot en av deltakerne. Akkurat det samme skjer i år, men ingen griper inn.

Det har bare gått to uker av årets Paradise-sesong, men allerede har en av deltakerne, Stephan, blitt frosset ut av de andre i gruppen. Han blir stemplet som outsider, noe han tidlig blir gjort oppmerksom på selv. Han blir stemt ut i andre uke, etter to uker med baksnakking, hersketeknikker, falskhet og offentlig ydmykelse (det verste er kanskje når partneren hans fysisk gjemmer seg for at han ikke skal komme inn i rommet). I mine øyne gjør han ingenting som fortjener en så umoden oppførsel. Ingen fortjener slik oppførsel.

Paradise Hotel er et ekstremt eksempel på hvordan gruppementalitet former mennesker i et sosialt samspill, der stereotype, sosiale roller dannes. Det oppstår en slags boblementalitet, der mennesker kan oppføre seg annerledes enn hva de gjør til vanlig.

La meg bruke Stephan som et eksempel. Det kan godt være at han er en reservert person til vanlig, men settingen bidrar nok til at hans personlige sider blir forsterket. Og det blir for alvor forsterket av at de andre poengterer hans posisjon i gruppen. For å sette det på spissen: Når man blir tildelt en sosial rolle, kan det være vanskelig å trå ut av den. Rollen er satt, og da er det også enklere å leve opp til den. Sist, men ikke minst: Det er et prakteksemplar på mobbing, der noen rakker ned på andre for å hevde seg selv.

Paradise Hotel gir meg barneskolevibber, der alle jentene i klassen ble invitert til bursdagsselskap bortsett fra én. Problemet er bare at Paradise Hotel er et selskap for voksne mennesker.

Det er ingenting som gjør meg mer trist enn mobbing. Dette er offentlig mobbing, der TV3 styrer skuta og er med på mobbingen.