MED LIVET SOM INNSATS: Utenrikskorrespondent Fredrik Græsvik har mer enn 20 års erfaring med å dekke krig og elendighet verden over. Ved flere anledninger har han fryktet for livet sitt. Foto: TV 2
MED LIVET SOM INNSATS: Utenrikskorrespondent Fredrik Græsvik har mer enn 20 års erfaring med å dekke krig og elendighet verden over. Ved flere anledninger har han fryktet for livet sitt. Foto: TV 2Vis mer

«Korrespondentene» på TV 2

Om sine farligste oppdrag: - Ble sittende fast i bomberegnet

Fredrik Græsvik har vært utsatt for livstruende fare flere ganger.

I januar har nordmenn fått et eksklusivt innblikk i hvordan noen av landets mest fareutsatte journalister jobber. I «Korrespondentene» har TV 2 fulgt en rekke av sine mest profilerte utenriksjournalister i en periode, og mange har nok fått et nytt innblikk i hvor farlige oppdragene disse journalistene tar på seg faktisk kan være.

Kanalen har blant annet fulgt Fredrik Græsvik (51) tett. Han er en av landets mest erfarne i felt, og har ved en rekke anledninger dekket krig og elendighet verden over. I enkelte tilfeller har det bare vært flaks at han har kommet helskinnet hjem igjen, om vi skal tro 51-åringen selv.

I over 20 år har han jobbet i områder som regnes som spesielt utrygge rundt om i verden. Områder UD fraråder nordmenn å reise til, rett og slett fordi det er fare for liv og egen sikkerhet. Hvorfor i alle dager vil man ha en slik jobb? Det har den erfarne journalisten reflektert over selv.

- Vår fordømte plikt

- At det er farlig betyr ikke at vi ikke må reise til krigsområder for å dekke tragediene. Jeg mener at dette er blant journalistens aller viktigste oppgaver. Når Norge og andre land går til militære angrep i for eksempel Afghanistan, Libya, Syria og Irak, er det vår fordømte plikt å dekke konsekvensene, skriver han til Dagbladet, og fortsetter:

- Ja, det kan være farlig, og noen ganger har det vært svært tett på. Men de av oss som har spesialkompetanse på å operere i risikoområder har god trening, og for egen del har jeg militær bakgrunn fra krigsområder. Vi tar mange forholdsregler, mottar risikorapporter fra andre, og trekker oss tilbake hvis det føles altfor utrygt, forklarer Græsvik.

TETT PÅ: Fredrik Græsvik, her fotografert i Kabul i 2010, i forbindelse med at Jens Stoltenberg dro på hemmelig besøk med den norske gjenoppbyggingsstyrken (PRT). Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
TETT PÅ: Fredrik Græsvik, her fotografert i Kabul i 2010, i forbindelse med at Jens Stoltenberg dro på hemmelig besøk med den norske gjenoppbyggingsstyrken (PRT). Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Bomberegn og mareritt

Mange nordmenn har sett Græsvik i TV 2s nyhetssendinger opp gjennom åra. Om han så går på direkte midt fra kampens hete, eller lager lengre reportasjer, er det sjelden helt uten risiko.

Han har selv følt på frykten en rekke ganger i livet. Det svarer han på spørsmål om når han har kjent seg aller mest utrygg.

- En rekke ganger. Men spesielt da USA angrep Bagdad i mars 2003 og da Israel angrep Gaza i 2012. Rett og slett fordi det ikke var mulig å komme seg vekk. Jeg ble sittende fast i bomberegnet, men det var selvvalgt, og jeg mener at verdien av det som ble produsert oppveier den ubehagelige følelsen av usikkerhet, forteller den tv-aktuelle korrespondenten i en e-post til Dagbladet.

Han har tidligere fortalt at han i perioden etter å ha kommet hjem fra Gaza sleit med mareritt, som han kunne våkne brått av midt på natta. Det skal nevnes at Græsvik tidligere har fått kritikk for sin dekning av konflikten mellom Israel og Palestina, noe som resulterte i at han i 2015 skrev boka «Evig krig. Israel og Palestina». Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, kritiserte både dekningen og boka den gang.

Artikkelen fortsetter nedenfor.

Skutt på av IS

Det er ikke bare i Midtøsten Græsvik har kjent på at livet er skjørt. På spørsmål om han noen gang har vært direkte redd for sitt eget liv, har han flere eksempler å komme med.

- Da israelske kanonbåter skjøt mot bilen min i Libanon i 1996, da en skarpskytter fra IS nesten traff meg i Mosul i 2016, da Serena hotell i Kabul ble angrepet og en kollega fra Dagbladet ble drept i 2008, da revolusjonen brøt ut i Kairo i 2011 og da israelerne bombet nabolaget der jeg holdt til i Gaza i 2012 er noen få av svært mange eksempler, forklarer han.

Ovennevnte eksempel fra Kabul ble omtalt mye her til lands. Dagbladets Carsten Thomassen mistet livet da terrorister fra Taliban gikk til angrep på hotellet der daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre befant seg.

SKREV OM TRAGEDIEN: Fredrik Græsvik har skrevet en rekke bøker i løpet av sin karriere som utenrikskorrespondent. «Skuddene på Serena Hotell» ble hans versjon av hva som skjedde den 14. januar 2008. Foto: NTB scanpix
SKREV OM TRAGEDIEN: Fredrik Græsvik har skrevet en rekke bøker i løpet av sin karriere som utenrikskorrespondent. «Skuddene på Serena Hotell» ble hans versjon av hva som skjedde den 14. januar 2008. Foto: NTB scanpix Vis mer

Seks andre mennesker mistet livet i angrepet den 14. januar 2008. Græsvik lagde, i samarbeid med fotograf Aage Aune og redigerer Diderik Cappelen, dokumentarfilmen «Skuddene i Kabul» om den fatale dagen. Det ble også utgitt en bok med tittelen «Skuddene på Serena Hotell».

Når han ser tilbake på de farlige og potensielt livstruende oppdragene i dag, er det med lærdom.

TRYGGERE: Græsvik er nå stasjonert i USA, der kan dekker alt som foregår. Her er han fotografert på jobb foran Det hvite hus. Foto: TV 2
TRYGGERE: Græsvik er nå stasjonert i USA, der kan dekker alt som foregår. Her er han fotografert på jobb foran Det hvite hus. Foto: TV 2 Vis mer

- Frykt er bra. Det er frykten som gjør at man tar de riktige beslutningene om å trekke seg tilbake, forklarer han.

Græsvik er i dag USA-korrespondent for TV 2, noe som kan betraktes som betraktelig mye tryggere enn andre verdensdeler han har dekket. Likevel har han aldri vurdert å gi seg i jobben sin, selv med en datter hjemme i Norge.

- Hvis jeg kommer til et punkt der jeg av en eller annen grunn ikke ønsker å jobbe i risikoområder, vil TV 2 respektere det. Jeg er selvfølgelig ikke nødt til å slutte som utenriksreporter av den grunn, forklarer han.

FAMILIE: Fredrik Græsvik har dattera Julie, som han tidvis må forlate til fordel for jobb. Hun har flere ganger ønsket ham lykke til på reisen til krigsherjede områder. Her på Gullruten i 2016. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FAMILIE: Fredrik Græsvik har dattera Julie, som han tidvis må forlate til fordel for jobb. Hun har flere ganger ønsket ham lykke til på reisen til krigsherjede områder. Her på Gullruten i 2016. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer