BLE SINT: Runar Søgaard følte seg dårlig behandlet av en bryllupsbutikk i Stockholm. Til slutt tok han hevn med 13 000 mynter. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
BLE SINT: Runar Søgaard følte seg dårlig behandlet av en bryllupsbutikk i Stockholm. Til slutt tok han hevn med 13 000 mynter. FOTO: ANNIKEN C. MOHRVis mer

Runar Søgaard tok hevn med 13 000 mynter

Følte seg dårlig behandlet av butikk.

||| (Dagbladet.no): Den norske kjendispredikaten og Carola-eksmannen Runar Søgaard er i pengekrangel med fest- og bryllupsbutikken Twink i Stockholm.

Og nylig nådde krangelen sin foreløpige topptemperatur. Søgaard troppet opp i butikken med 13 000 femtiøringer, som han pøste utover gulvet.

- Det er så utrolig barnslig gjort. Og vi har ikke hatt noen mulighet til å veksle inn pengene, fordi myntene er for tunge, sier butikkens innehaver Anne Thunell til Expressen.

Betalte ikke alt
Bakgrunnen for krangelen er at Søgaard og hans kone Jessica hadde spesialbestilt 126 luksusbokser som de skulle sende ut som invitasjon til sitt bryllup.

Ifølge innehaveren av Twink var personalet i møte da Jessica kom for å hente disse, og de avtalte da at hun skulle komme tilbake uka etter for å betale og hente de engelske variantene av invitasjonene.

Uka etter dukket hun imidlertid ikke opp. Da Twink så tok kontakt med det blivende ekteparet, klaget de på at konvoluttene var blitt ødelagt.

Derfor fikk ikke Twink det avtalte beløpet på 24 000 kroner, bare drøyt 17 000 kroner.

Mangelfulle produkter
Dette fant imidlertid ikke butikken seg i, fordi de ikke hatt sett noen ødelagte konvolutter.

- Vi hadde lagt ned mye arbeid i disse boksene. Når de ikke betalte, sendte vi kravet til namsmannen. Vi har dessuten forsøkt å komme til et forlik, og tilbudt Runar å bare betale 4000 kroner ekstra, sier Anna Thunell.

Dette gikk Søgaard derimot ikke med på. Til Expressen sier han at han aldri har blitt så dårlig behandlet i hele sitt liv.

- Produktene vi fikk var mangelfulle, og vi ble tvunget til å hyre inn seks personer som satt og klistret. Å betale i 50-øringer ble min måte å ta hevn på. Jeg gikk til banken og bestilte myntene, og etterpå leverte jeg og to venner dem.

Det er heller ikke sikkert at siste ord er sagt i denne saken. Kravet ligger fremdeles inne hos namsmannen, så lenge butikken ikke har fått telt gjennom 50-øringene og registrert innbetalingen.