SIMON & STING: Jukeboksaften i nesten tre timer i går kveld foran et fullsatt Spektrum der vår anmelder var Paul Simons disippel. Foto: Christian Roth Christensen
SIMON & STING: Jukeboksaften i nesten tre timer i går kveld foran et fullsatt Spektrum der vår anmelder var Paul Simons disippel. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Sankt Paul Simon

Etter 29 låter reiste folket seg, endelig!

OSLO SPEKTRUM:PAUL SIMON & STING: 13 mann i bandet pluss ei dame på kor. Fullsatt Spektrum i Oslo i går kveld.

Og, etter to timer og tjuefire minutter reiste alle seg, vi var kommet til låt nummer 29, «You Can Call Me Al».

Du veit godt hvordan den gladsangen er, og vi kan alltid se komiker Chevy Chase danse rundt, men folket burde ha reist seg lenge før ettersom Simons klassikere kom på det som alltid heter, løpende bånd.

The Boxer
Personlig kunne jeg hørt The Boxer hele døgnet, også i underbuksa faktisk. Simon er pensum for alle som er vokst opp med den fordømte og herlige populærmusikken, signert Amerika, og han er som kjent fortsatt «Still Crazy After Alle These years».

TAKK PAUL: Sting skal ha det, han var den ydmyke. Foto: Christian Roth Christensen
TAKK PAUL: Sting skal ha det, han var den ydmyke. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Og nesten best av alt: Han snakker nesten ikke mellom låtene, han skal ikke på død og liv mene noe, han er en artist som skal levere. Det gjorde han også, litt rusten i stemmebåndene her og der, og lyden var også en smule spisset med trommer, men pytt. Livet er for kort til å dekkes de som bruker 670 000 kroner på lydanlegg.

Graceland
Cajun-herlig ble det selvsagt med «Thats was Your Mother» samtidig som det alltid er like betakende å bli med til «Graceland» eller bli hensatt til det afrikanske kontinentene med en suverene versjon av «Diamonds on the Soles of Her Shoes». Storartet band hele veien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, konserten kunne med letthet ha vært kuttet ned med rundt førti minutter, den ville faktisk ha stått seg på det. Ikke helt nødvendig med en Chet Atkins-cover eller «Mystery Train», signert Little Junior. Og, et knippe andre britiske poplåter.

Sedat
Men, folket koste seg, og det skulle da også bare mangle. Dette var jukeboksen sendt fra himmelen. Men, sittekonserter er alltid en prøvelse, det blir en smule sedat. Vel, vel. Sånn er det å være som oss, den eldre bølgen som fortsatt er såpass at vi beveger oss ut av sofa og komfortbuksene for å få med oss en reinspikka allsang - noen ganger helt på grensen.

Sankt Paul Simon

Cuba-krisa
Paul Simon er forresten 73 år gammel. Han har holdt på siden Cuba-krisa, men hans masterteips, sammen med Art Garfunkel, er for lengst forseglet i ei gullkiste. Den står i det innerste hvelvet hos St. Peter under bokstaven U for universelle klassikere.

Paul Simon er den vesle trubaduren fra New Jersey som garantert har framført de fleste av de låtene han gjorde i går kveld både mer intenst og stemmebåndmessig bedre, men jaggu sa jeg hurra for «The Cool, Cool River», og hvis ikke noe uforutsette hendte ble de tre siste ekstranumrene også en ferd i pur glede med «Cecilia» (som vi hørte) og Spektrum-stammen fikk selvsagt også hovedsangen, »Bridge Over Trouble Water».

Pausen
PSOS: Sting var med også. Han fikk de under 50 på beina, men det må være lov å være ærlig:

Pausen mellom The Boxer og That Was Your Mother var bedre enn alt det han bidro med. Dermed er man uglesett herfra til sist refreng.

Anmeldelsen er basert på 31 av 34 låter.