Åsta-ulykken i 2000 tok 19 menneskeliv:

Sara var tre år da ulykken skjedde. Fortsatt får hun panikk etter hendelsen

Lille Sara satt fast i togvinduet etter den dramatiske togkollisjonen i Åsta for 19 år siden.

TOGULYKKE: Åsta-ulykken i 2000 var en av Norges verste togulykker. Video: TV 2 Vis mer

En stille vintermorgen tirsdag 4. januar 2000 er et lokaltog fra Hamar på vei til Rena på Rørosbanen. I motsatt retning er et sørgående tog fra Trondheim på vei til Hamar. Like etter klokka 13 denne dagen smeller det, nord for nedlagte Åsta stasjon i Østerdalen.

De to passasjertogene hadde vært på kollisjonskurs hele morgenen. Til sammen sitter 86 personer uvitende på de to togene.

19 mennesker mistet livet i det som i ettertid er blitt omtalt som en av norgeshistoriens verste togulykker.

I TV 2s dramaserie «Da Norge sto stille» belyses historiske hendelser som satte preg på hele nasjonen. Denne uka tar dokumentaren for seg den tragiske togulykka som fant sted for 19 år siden - også kjent som «Åsta-ulykken».

Togene som nå gikk på samme skinner rett mot hverandre, pleide til vanlig å vente på hverandre ved Rustad stasjon, til et av togene hadde passert.

Men denne dagen kjører Hamar-toget før trondheimstoget har passert, og dermed er de to togene på full kollisjonskurs. Toget fra Hamar har 11 passasjerer om bord. Trondheimstoget har 75 passasjerer om bord når toget forlater Rena stasjon klokka 13.07.

Fem minutter senere smeller det.

VAR TRE ÅR: Sara Zainab Johansen var tre år gammel da ulykken rammet. I dag forteller hun historien sin på TV. Foto: TV 2
VAR TRE ÅR: Sara Zainab Johansen var tre år gammel da ulykken rammet. I dag forteller hun historien sin på TV. Foto: TV 2 Vis mer

Blant passasjerene om bord, er tre år gamle Sara Zainab Johansen. Hun og moren Laila Kezza skulle besøke familie i Elverum. De var seint ute denne dagen, og rakk såvidt toget som gikk fra Trondheim stasjon 07.45 om morgenen 4. januar 2000.

Det hverken de eller andre på toget visste, var at toget var i full fart på vei mot et tog som kom mot dem i motsatt retning.

I dag er Sara blitt 22, men hun husker fortsatt mye fra ulykken.

- Det jeg husker best, er at jeg satt fast i togvinduet og ikke kom meg løs, sier hun til Dagbladet.

STORE BRANNER: Etter sammenstøtet oppstod den kraftige branner på ulykkesstedet. Foto: NTB Scanpix
STORE BRANNER: Etter sammenstøtet oppstod den kraftige branner på ulykkesstedet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Prøvde å få kontakt med moren

Ulykken inntreffer klokka 13.12 ved den nedlagte stasjonen Åsta, et par mil utenfor Elverum. Umiddelbart etter sammenstøtet oppstår det en rekke branner.

Lille Sara blir slengt ut av togvinduet. Moren hadde besvimt. Sara gråter ustanselig. De er bare to av 86 mennesker som opplever det store marerittet denne vinterdagen.

Begge togene var dieseldrevet, noe som førte til de store brannene da togene kolliderte.

I det nordgående toget tok kun motorvognen fyr, og takket være lite spredning var det ingen personer som omkom som følge av brannen. I det sørgående toget var derimot situasjonen en helt annen.

BRANN: Etter det voldsomme sammenstøtet, oppstod det kraftig brann i togene. Foto: NTB Scanpix
BRANN: Etter det voldsomme sammenstøtet, oppstod det kraftig brann i togene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

I den første fasen var det hovedsakelig diesel som brant i fjerntoget fra Trondheim, før brannen hurtig økte i både omfang og intensitet, og spredte seg mot passasjervognen på toget. 15 minutter etter sammenstøtet spredte brannen seg ytterligere, og også togets interiør tok fyr.

Etter hvert sprer brannen seg til begge togene. 5000 liter med drivstoff fra de to togene blir spredd utover etter at de to togene treffer hverandre på verst tenkelige måte.

- Sa at de ikke kunne regne med meg

Det begynte å ryke stor, svart røyk opp fra ulykkesstedet. Den første togvogna spises helt opp av flammene. Konsekvensene er fatale.

På et tidspunkt blir togledersentralen på Hamar etter hvert oppmerksom på hva som var i ferd med å skje. De prøver å få kontakt med togene på mobiltelefon, som er den eneste måten å komme i kontakt med togene på. Men togledersentralen har ufullstendige ringelister, og når ikke frem til noen av togene.

Dessuten var det allerede for sent.

Nå, 19 år etter ulykken, er det klart at en rekke ting gikk galt i Østerdalen 4. januar 2000. Kommunikasjonen mellom togledersentralen og togene var for dårlig. Det fantes heller ikke et varslingssystem som varsler at to tog er på kollisjonskurs.

Det kom frem av rapporten som ble utarbeidet av kommisjonen som undersøkte hva som gikk galt da ulykken inntraff.

UTBRENT TOG: Den tragiske ulykken krevde 19 menneskeliv. Foto: NTB Scanpix
UTBRENT TOG: Den tragiske ulykken krevde 19 menneskeliv. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Sara kan huske at hun desperat prøvde å få kontakt med moren, som etter hvert kommer til bevissthet. Sammen med redningsmannskaper klarer moren å få den lille dattera løs fra togvinduet.

- Det kom etter hvert noen brannmenn og hjalp oss, sier hun om den dramatiske hendelsen.

De kom begge unna ulykken med livet i behold.

- Tok tog for første gang i fjor

Sara jobber i dag i hjemmesykepleien og studerer sykepleie på Høgskolen i Elverum. Hun forteller at hun fortsatt den dag i dag kan slite med panikkanfall og stress i enkelte situasjoner, som når det går av en brannalarm.

Da hun i fjor sommer befant seg på et treningstudio i kjelleren på et kjøpesenter da brannalarmen plutselig gikk, reagerte hun med å løpe fra vennene sine og ut av bygningen.

- Da tullet venninene mine og sa de ikke kunne regne med meg dersom det skulle begynne å brenne, sier hun.

Johansen forteller at hendelsen fortsatt preger henne i dag. Blant annet er hun ikke noen stor tilhenger av tog. Da hun måtte ta tog hjem til juleferie fra studiene i fjor fordi bilen hennes streika, ble hun imidlertid tvunget til å ta tog alene - for første gang.

- I fjor tok jeg tog for første gang alene etter ulykken. Jeg sov ikke så mye den natten, sier hun til Dagbladet.