KULTSTATUS: «The Julekalender» har siden lanseringen for 23 år siden, gjentatte ganger vist at den tåler tidens tann. Her med nissene Ivar Gafseth, Erling Mylius og Tore Johansen. Foto: NTB Scanpix.
KULTSTATUS: «The Julekalender» har siden lanseringen for 23 år siden, gjentatte ganger vist at den tåler tidens tann. Her med nissene Ivar Gafseth, Erling Mylius og Tore Johansen. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

23 år etter suksessen med «The Julekalender»:

Slik har det gått med «The Julekalender»-stjernene: - Norge eksploderte

23 år etter «The Julekalender» må trioen fortsatt dra en «Støveldance» når det nærmer seg jul.

(Dagbladet): «The Støveldance» og «It's Hard to Be a Nissemann», er sanger som nesten enhver nordmann har kjennskap til.

Uttrykk som «Det e' bærre lækkert» og «Bob, bob, bob» har nærmest blitt en akseptert uttrykksmåte i det norske språk.

Det er liten tvil om at «The Julekalender» ligger mange nordmenns hjerte nær. Historien om de tre nissene som strander i Sør-Trøndelag på jakt etter en livsviktig nøkkel, og som desperat forsøker å komme seg unna nåsåen Bennys klør, gjorde braksuksess på TV 2 i 1994. Julekalenderen er vist på kanalen gjentatte ganger siden.

GAMLE VENNER: De tre trønderene, Ivar Grafseth, Tore Johansen og Erling Mylius har kjent hverandre i en årrekke og spiller fortsatt både musikk, og tidvis også teater sammen. Foto: Privat
GAMLE VENNER: De tre trønderene, Ivar Grafseth, Tore Johansen og Erling Mylius har kjent hverandre i en årrekke og spiller fortsatt både musikk, og tidvis også teater sammen. Foto: Privat Vis mer

23 år etter at serien for første gang begynte å rulle over norske tv-skjermer, blir de tre musikerne og skuespillerne fra Trøndelag, Tore Johansen (69), Erling Mylius (68) og Ivar Gafseth (67) fortsatt spurt om å dra en replikk fra de kjente karakterene. Dette i tillegg til å bli bedt om å synge «Støveldance» - spesielt når det går mot juletider.

- Norge eksploderte. Vi fløy på et eventyr i flere år, vi aner rett og slett ikke hvordan livet ville vært uten at vi fikk tilbudet fra «The Julekalender». Jeg hadde aldri trodd i 1994 at jeg fortsatt skulle stå å danse «støveldansen» i en alder av nesten 70 år, forteller Ivar Gafseth (Olaf Sand og nissen Gynter) til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tore Johansen, i rollen som Gjertrud Sand og nissen Hansi, er heller ikke tvil om at suksessen markerte et skifte:

- Det var før, og det var etter julekalenderen, det er ikke noe tvil om det.

EN GAMMEL SLAGER: «The Julekalender» ble sendt på TV 2 for første gang i 1994. Video: TV 2 Vis mer

- Henger i skapet

Johansen er i dag lokalpolitiker for det tverrpolitiske partiet Melhuslista i Trøndelag, mens Erling Mylius driver sitt eget arkitektkontor i Trondheim.

Gafseth har på sin side gått av som pensjonist som musikalsk leder og skuespiller ved Trøndelag Teater hele tre ganger dette året, i tillegg til å jobbe både som musiker og med gårdsdrift. Det er med andre ord liten tvil om at trioen har hatt mange baller i lufta gjennom karrieren.

Den dag i dag bruker de musikken fra «The Julekalender» i opptredener, mens kostymene får henge.

- Ho kjerringa henger et sted inni skapet mitt, sier Johansen spøkefullt.

At karakterene har gjort utslag på andre felter av karrieren, er det lite tvil hos de tre artistene.

Johansen tenker han kan komme unna med noen sleivspark som politiker med sine muntre karakterer. Mylius, som på sin side har skremt utallige norske barn gjennom rollen som nåsåen «Benny», tipper karakteren har gjort utslag som arkitekt på både godt og vondt.

- Udødelig

23 år etter innspillingen er julekalenderen i år, som i fjor, å se på norske tv-skjermer, selv om den i år blir sendt på TV 2 Zebra. Mens andre julekalendere har vært tatt av luften etter få sesonger, er det derfor liten tvil om at «The Julekalender» tåler tidas tann.

SUKSESS: 23 år etter julekalenderen ble vist på tv for første gang, blir artistene fortsatt stadig bedt om å gi noen strofer fra karakterene. Foto: Se og Hør.
SUKSESS: 23 år etter julekalenderen ble vist på tv for første gang, blir artistene fortsatt stadig bedt om å gi noen strofer fra karakterene. Foto: Se og Hør. Vis mer

Når de tre artistene blir spurt om hva som gjør at «The Julekalender» nærmest virker udødelig, er det fire stikkord som går igjen: Humoren, gjenkjenneligheten, uttrykkene og eventyrpreget. For som Mylius' selv uttrykker det; «Det er ikke det at julekalenderen er så veldig julete».

- Serien inneholder kun «Long time Ago in Betlehem» av julesanger, og ingen nisser som faktisk er julenisser.​

Trioen har fortsatt en rekke hardbarka fans, selv om hysteriet har avtatt noe. At teknologien har gjort et kvantesprang siden 1994, merkes også på gruppen som i dag gjerne må ta selfies, fremfor å signere autografer.

Oppdaget ved en tilfeldighet

At det ble nettopp den trønderbaserte gruppen som ble karakterene i julekalenderen, var et resultat av en god, dansk research, kombinert med en smule tilfeldigheter.

«The Julekalender» var nemlig en dansk julekalender fra 1991, bestående av den danske musikkgruppen «De Nattergale».

TV-produsenten bak den danske versjonen hadde lenge hatt et ønske om å lage en norsk versjon, men hadde ikke funnet gruppen de mente egnet seg for prosjektet.

MUSIKERE: De tre artistene har stått sammen på scenen siden 1967, nærmere 25 år før suksessen med «The Julekalender». Her er de avbildet i 1994. Foto Se og Hør.
MUSIKERE: De tre artistene har stått sammen på scenen siden 1967, nærmere 25 år før suksessen med «The Julekalender». Her er de avbildet i 1994. Foto Se og Hør. Vis mer

Da regissørene ble tipset om gruppen Travellin' Strawberries, etter at de hadde spilt sammen i stykket «Strawberry fields forever» på Trøndelag Teater, tok danskene, etter tips fra andre trøndere, turen opp for å møte den «gale» trioen.

Tok fire uker

Julekalenderen ble spilt inn på Jylland i løpet av fire intense ukers arbeid på både dag og nattestid, hvor flere turer til Norge måtte til for å gjøre det danske studioet norsk, og lokaltrøndersk, ned til den minste detalj.

- Det var ingen arbeidsmiljølov da, nei, flirer Mylius, som i serien spiller nåsåen Benny, samt nissen Fritz.

Ifølge Mylius var det flere som ikke hadde tro på konseptet til julekalenderen innad i TV 2.

- Vi fikk høre av en i TV 2 at han gjerne ville håndhilse på dem som var interessert i å se den serien, forteller Mylius.

Psykedelisk rock

Selv om mange nordmenn i dag kjenner trioen fra nettopp gruppen Travellin' Strawberries, som opptrådte landet rundt med sangene fra «The Julekalender», hadde samtlige allerede en lang musikkarriere bak seg, både individuelt og sammen.

Musikksjangeren som forente de tre, vil kanskje overraske de som i hovedsak kjenner til sanger som «Spikk a Bitte Little».

KJENT SCENE: Mange generasjoner nordmenn har sett «The Julekalender» på TV 2. Foto: NTB Scanpix
KJENT SCENE: Mange generasjoner nordmenn har sett «The Julekalender» på TV 2. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Mens Mylius vant NM i rock med gruppen «The Missing Links» allerede i 1966, hadde Gafseth allerede gjort karriere i bandet «Sparrows». Det var i det psykedeliske rockebandet «Difference» fra 1967 at de tre musikerne først ble kjent med hverandre.

Bandet, som har utgitt flere album med noe variasjon i medlemmene opp gjennom årene, markerte sitt 50-årsjubileum på Trondheims studenthus Samfundet tidligere denne måneden. Og fortsatt drar bandet fulle hus.

Husker kaoset

Det er likevel liten tvil om at suksessen for de tre artistene ble en helt annen etter «The Julekalender». Gafseth minnes fortsatt kaoset, der politi, vektere og ambulanser sto bak scenen for å hjelpe de som ble klemt mot nettinger foran scener over hele landet.

Ifølge Rockeim solgte bandet mer en 150 000 plater med musikk fra julekalenderen.

Mylius mener suksessen til «The Julekalender» blant annet skyldes det faktum at den nærmest er tidløs.

- Det er en flymaskin og et timeglass, men ellers så har ikke serien noe tid. Man hører Benny snakke om en bil, men det er alt. Det er ikke godt å si når serien skal ha funnet sted. Samtidig har denne, som andre eventyr, noen livsvisdomsord. Det er litt kardemommelov, litt «De sju dvergene», og litt «Askeladden».

- Det var et genistrek det å kombinere språk, den «trøngelsken» funket i Norge. Eventyr og «trøngelsk» er udødelig på landsbygda. Det er sånn det er over alt på bygda, sier Gafseth.

TIDLØS: Karakterene fra julekalenderen bergtar fortsatt nytt publikum, 23 år etter premieren. Foto: Se og Hør.
TIDLØS: Karakterene fra julekalenderen bergtar fortsatt nytt publikum, 23 år etter premieren. Foto: Se og Hør. Vis mer

Johansen mener det er det enkle i julekalenderen som gjør at den kan vises år etter år.

- Det er en julekalender i all sin enkelhet. Analyserer du samtalen mellom Gjertrud og ektemannen Olaf, kan man omtrent putte den i en fyrstikkeske, det er så lite samtale der. Og sånn er det jo litt med ektepar som har vært gift i 30 år, man vet ganske sikkert hva samboeren vil si, og så svarer man. Men noen ganger svarer man i vilden sky, fordi det går på autopilot, forklarer Johansen, og legger til:

- Kjerringa som pynter til jul, det kunne ha vært hvem som helst. Olaf Sand kunne nærmest sagt vært naboen min.