Det som Suzanne Aabel (41) trodde skulle være en kjapp tur hjem, endte med å forandre livet hennes. «Radio Rock»-programlederen falt mens hun kjørte en el-sparkesykkel, noe som resulterte i at beina i skinnleggen knakk av.
El-sparkesykkel-ulykke: - Smertene er groteske
- Jeg suste oppover Kirkeristen i full fart. Regnet og trikkeskinnene tok en vill vending i forhjulet, så det akselererte. Samtidig skrudde leggbenet mitt seg helt sønder og sammen av hektene. Jeg klarte å se beinet før jeg smalt i bakken og da så jeg beinpipene som stakk ut av buksen, støvelen min som var vendt med ankelen nesten helt rundt, og en legg som var kvesta til en slags s-form, fortalte hun til Dagbladet kort tid etter ulykken.
Nå, ett år etter ulykken, deler hun ærlig om at det fortsatt er tungt.
Til Dagbladet forteller Aabel om daglige smerter som spesielt dukker opp etter mye aktivitet. Hun beskriver smerten som «elektriske strømninger gjennom benet».
Likevel er det ikke bare den fysiske smerten som er vond. 41-åringen er også ærlig om hvordan skaden har påvirket henne psykisk. Ulykken gjorde at hun blant annet ble sengeliggende i fire måneder.
- Klarer du å holde motet oppe?
Angrer på operasjonen: - Ble helt usynlig
- Det er det som er litt vanskelig, så nei, ikke alltid. Nå går jeg både til fysioterapeut og psykolog, og psykologen er like mye til hjelp. Når jeg ser el-sparkesykler så grøsser jeg, og jeg har enda ikke klart å gå forbi der jeg falt.
Da Dagbladet snakket med Aabel etter ulykken i fjor, var hun sikker på at hun kom til å frykte sparkesykler til hun går i graven. Dette er noe hun fortsatt sier seg enig i.
- Det er noe med de sparkesyklene, det skal jeg love deg. Det var ikke bare jeg som var gammel og ustø, man må være dritforsiktig med dem. Jeg har to-tre venner som også tryna den sommeren.
Går mot bedringens vei
Heldigvis for Aabel er hun på bedringens vei. Hun forteller at hverdagene blir bedre og bedre, og hun finner de små gledene av å kunne løpe til bussen igjen.
Sønnen innlagt: - Panikk
- Jeg har kommet meg dit hvor jeg nå kan sitte på huk og klappe hunden min. Så det er jo ekstremt bra når man tenker på at i fjor så hang benet mitt nesten ikke fast til kroppen min.
- Men jeg kan nok ikke løpe Grete Waitz-løpet helt ennå, forteller hun lattermildt.
