GIFT I 25 ÅR: Året etter at skuespiller Gene Wilder mistet kona, giftet han seg med Karen Boyer (bildet). I 2016 døde Wilder. Nå deler Boyer den tidvis brutale sannheten om parets siste år sammen. Foto: NTB Scanpix
GIFT I 25 ÅR: Året etter at skuespiller Gene Wilder mistet kona, giftet han seg med Karen Boyer (bildet). I 2016 døde Wilder. Nå deler Boyer den tidvis brutale sannheten om parets siste år sammen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Gene Wilders siste leveår som alzheimer-syk:

Stjernas enke om den brutale slutten: - Da Gene døde, lå jeg i senga ved siden av ham

Gene Wilders kone kunne ikke gjøre annet enn å stå på sidelinja.

(Dagbladet): Sommeren var på hell da verden mottok nyheten om at den folkekjære amerikanske skuespilleren, regissøren, komikeren og forfatteren Gene Wilder (83) hadde gått bort i 2016.

Skuespilleren, som var særlig kjent for sin rolle som karakteren Willy Wonka i «Charlie og sjokoladefabrikken» fra 1971, sovnet stille inn i sitt hjem i delstaten Connecticut 29. august.

I et særdeles åpenhjertig brev tar Wilders kone gjennom 25 år nå bladet fra munnen om hvordan hun opplevde samlivet med ektemannen i hans siste leveår.

- Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle gifte meg med en filmstjerne. Jeg så heller aldri for meg å bruke årevis av livet mitt på å ta vare på en. Jeg har gjort begge deler.

Mistet kona

Slik starter Karen Boyer sitt innlegg, der hun halvannet år etter dødsfallet setter ord på den enorme påkjenningen som pårørende av alvorlig syke mennesker kan oppleve.

Først tar hun imidlertid leseren tilbake til der det startet:

I 1989 opplevde Gene et stort personlig tap, da hans daværende kone, Gilda Radner, gikk bort som følge av eggstokkreft. Det ble i ettertid særdeles viktig for ham å fremme bevissthet rundt forskjellige kreftformer.

Kostymedesigner Karen Boyer og Gene Wilder hadde møttes i forbindelse med jobb i forkant av Gildas bortgang. Midt i sorgen skulle de finne hverandre igjen.

MISTET KONA: Gene Wilder sammen med daværende kone, Gilda Radner. De to fikk fem år som ektepar, før hun gikk bort som følge av eggstokkreft i 1989. Foto: NTB Scanpix
MISTET KONA: Gene Wilder sammen med daværende kone, Gilda Radner. De to fikk fem år som ektepar, før hun gikk bort som følge av eggstokkreft i 1989. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Etter at Gilda gikk bort, kom Gene til meg. Vi giftet oss ett år seinere, og i over 20 år var vi et av de lykkeligste parene jeg visste om, skriver Boyer i brevet, publisert hos ABC News.

- Ikke håp for overlevelse

Foruten å beskrive en enorm kjærlighet for hverandre, legger ikke Boyer skjul på at én faktor var med på å kaste mørke skygger over tilværelsen. Noen år før Wilder sovnet inn, ble han nemlig diagnostisert med Alzheimers sykdom.

Kona hadde lagt merke til symptomene i forkant av selve diagnosen. Skuespilleren sleit med hukommelsen, hadde store humørsvingninger og evnen til å orientere seg ble gradvis dårligere.

STOR KARRIERE: Kona forklarer at Gene Wilders adferdsmønster endret seg, da han ble syk. Selv sleit han med å godta diagnosen. Her avbildet i 1984. Foto: NTB Scanpix
STOR KARRIERE: Kona forklarer at Gene Wilders adferdsmønster endret seg, da han ble syk. Selv sleit han med å godta diagnosen. Her avbildet i 1984. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Tilbake sto Boyer, som ikke hadde noen mulighet til å hjelpe. Hun kunne ikke gjøre annet enn å se på at hennes ektemann gradvis svant hen.

- I motsetning til andre diagnoser, til og med visse kreftformer, gir ikke denne diagnosen engang et ørlite håp om overlevelse. Min ektemann tok nyheten med stor sorg (...). En dag så jeg at han sleit med å knyte igjen buksa, så da dro jeg ut snora i livet. En dag blødde han fra håndleddet, etter flere mislykkede forsøk på å ta av seg klokka. Også den måtte jeg ta av.

Ektemannens siste ord

Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse er Alzheimers sykdom den vanligste formen for demens. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, og utvikler seg som regel over mange år.

Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Sykdommen kan ikke kureres, men behandling kan likevel gjøre den lettere å leve med.

I brevet uttrykker Boyer takknemlighet for at hun fikk hjelp fra fagfolk, da hun søkte om dette.

Hun oppfordrer samtidig andre i liknende situasjoner til å gjøre det samme. Selv ønsker hun at pårørende av Alzheimers-pasienter må tas på større alvor, da hun mener risikoen for å selv bli syk av belastningen, er stor.

«Jeg håper at andre unngår å bli rammet av det som krevde Genes liv, og som kunne tatt livet av meg også.» Karen Boyer

- Da Gene døde, lå jeg i senga ved siden av ham idet han tok sine siste åndedrag. Da hadde det gått flere dager siden han hadde sagt noe sist. Men den kvelden snudde han seg mot meg, så meg rett i øynene, og gjentok denne setningen tre ganger: «Jeg stoler på deg».

- Kunne tatt livet av meg

TOK VARE PÅ EKTEMANNEN: Karen Boyer skriver i brevet at det aldri var aktuelt for henne å velge bort ektemannen da han ble syk. Påkjenningen var imidlertid større enn hun hadde sett for seg. Foto: NTB Scanpix
TOK VARE PÅ EKTEMANNEN: Karen Boyer skriver i brevet at det aldri var aktuelt for henne å velge bort ektemannen da han ble syk. Påkjenningen var imidlertid større enn hun hadde sett for seg. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Så jeg har et ansvar, mener jeg. Verken min kjærlighet, eller vitenskapen, kunne redde min ektemanns liv. Gjennom forskning og å rette oppmerksomhet mot sykdommen, så håper jeg at andre unngår å bli rammet av det som krevde Genes liv, og som kunne tatt livet av meg også.

Wilder startet sin karriere på teaterscenen, før han debuterte på filmlerretet i 1967 i filmen om «Bonnie og Clyde».

Foruten «Charlie og sjokoladefabrikken», huskes skuespilleren også for filmer som «Intet sett, intet hørt», «Another You», «Lady in red», «Blazing Saddles» og «Young Frankenstein». Sistnevnte mottok han en Oscar-nominasjon for.