BLIR FORELDRE: Odd-Magnus Williamson og kona Tinashe får sitt første barn sammen til våren. Hun har allerede bestemt seg for at det skal komme til verden med et keisersnitt. Det har hun fått kritikk for tidligere, men nå slår hun tilbake. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
BLIR FORELDRE: Odd-Magnus Williamson og kona Tinashe får sitt første barn sammen til våren. Hun har allerede bestemt seg for at det skal komme til verden med et keisersnitt. Det har hun fått kritikk for tidligere, men nå slår hun tilbake. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Planlagte keisersnitt:

Tinashe om keisersnitthets: - Det er helt sykt

Modellen ønsker å bryte ned tabuet.

(Dagbladet): Skuespiller Odd-Magnus Williamson og kona, modell og skuespiller Tinashe Williamson, venter sitt første barn sammen. Det blir en liten jente, og hun kommer til våren.

Tinashe er inne i sitt tredje trimester, og har bestemt seg for at veslejenta skal komme til verden med keisersnitt. Det samme gjorde hun da hennes første datter kom til verden. Det å planlegge et keisersnitt på forhånd er en krevende prosess, med flere runder i helsevesenet og kritikk fra andre.

Williamson har opplevd å få støtende kommentarer på bakgrunn av avgjørelsen. Det tar modellen nå et oppgjør med.

Til sine 25 000 følgere har hun lagt ut et bilde med følgene budskap: «Det er ikke alltid en vaginal fødsel er det beste for mor og barn. Det blir planlagt keisersnitt også denne gangen».

Opplevd hets

- Jeg valgte å legge ut dette fordi jeg ønsker å fortelle om hvordan mine barn kom til verden. Det er ofte mange grunner til at en fødsel ender med keisersnitt, og det er ikke alltid kvinnens valg, forteller Williamson til Dagbladet.

Hun har fått enorm respons på bildet, noe som indikerer at mange har opplevd det samme som henne. Å møte forvirrede blikk, å få stygge kommentarer eller å høre fra andre mødre at man ikke har gjennomgått en ordentlig fødsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- STØTENDE: Williamson mener det kan være vondt å få høre kommentarer om at man ikke har gjennomgått en «vanlig fødsel» når man har tatt et keisersnitt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
- STØTENDE: Williamson mener det kan være vondt å få høre kommentarer om at man ikke har gjennomgått en «vanlig fødsel» når man har tatt et keisersnitt. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

- Man får kommentarer om at det er den lette veien ut, at man ikke vil ødelegge der nede. Enkelte har sagt at jeg er «too posh to push». Altså, det er helt sykt. Sting får man jo uansett, forteller hun og fortsetter:

- De kommentarene der kan være slitsomme og støtende for folk. Keisersnitt er ingen lett utvei, og det er ofte ikke et valg man tar. Det er noe man må, forklarer hun.

Den vordende moren forklarer at det er en kombinasjon av smalt bekken og fødselsangst som har fått henne gjennomføre to planlagte keisersnitt. Hun kom i sin tid også til verden med keisersnitt.

I dag bærer hun arret med stolthet. Williamson står fast ved at man ikke skal skamme seg for at man ikke føder vaginalt.

- Man skal ikke ha dårlig samvittighet, uansett grunn. Og uansett, folk kan kanskje tro at man gjør det her fordi man ikke vil revne nedentil, men de kutter jo faktisk opp magen min for å få babyen ut. Ingen skal si at det her er noen enklere utvei, forteller hun.

Skrekkopplevelse

Forhåndsbestemte keisersnitt gis på grunnlag av enten medisinske eller psykiske problemer. Dersom man eksempelvis har et lite bekken eller sliter med alvorlig fødselsangst, som igjen medfører lite søvn, lite mat og mye stress, bør lege kontaktes tidlig i svangerskapet.

Overfor Babyverden har to jordmødre med doktorgrad innenfor temaet fødselsangst tidligere uttalt at keisersnitt ikke er en rettighet. «Vi ønsker å komme i en behandlingssituasjon, ikke i en forhandlingssituasjon», uttalte de om møter med pasienter som ønsker inngrepet.

Williamson er sterkt uenig dette. Da hun ble mor for første gang, opplevde hun at hun ikke hadde noe annet valg enn å bringe dattera India til verden med keisersnitt. Hun føler ikke at hun ble møtt med forståelse i helsevesenet.

❤️

Et innlegg delt av Tinashe Williamson (@tinashewilliamson)

- Den prosessen er lang, og du må snakke med flere om du skal få det til. Hun ene jordmoren sa til meg at hvis 14 år gamle jenter i indre Botswana klarer å føde naturlig, da kan du og, forteller hun.

Hun understreker også at fødselsangst ikke forsvinner selv om man velger å ta keisersnitt, men det kan muligens dempe den noe.

- Det er viktig at vi snakker om dette, så vi får inn flere nyanser i debatten. Jeg klarer ikke å forstå at dette skal være et problem, sier hun.

Skeptiske jordmødre

Ofte får jenter som er blitt gravide som følge av overgrep et planlagt keisersnitt. Det for å sørge for at opplevelsen ved en fødsel ikke blir ødelagt for kvinnen, om hun ønsker å ha barn ved en seinere anledning. Dersom den blivende moren «bare» sliter med angst, kan veien derimot være lang.

Det forteller Kirsten Jørgensen, politisk leder i Den norske jordmorforeningen, til Dagbladet.

- Det er veldig vanlig at man får et planlagt keisersnitt dersom man har vært utsatt for overgrep eller har gjennomgått en traumatisk fødsel tidligere. Det kan også være en rekke andre, medisinske grunner til at kvinner ikke ønsker å føde vaginalt. Ofte handler dette om angst, forteller hun.

Hun har 35 års erfaring som jordmor, og sier at hun har merket et økende fokus på planlagte keisersnitt de siste åra. Prosessen er likevel lang, og målet er til sjuende og sist fra deres side å overbevise kommende mødre om vaginal fødsel.

- På flere sykehus er det jordmødre som jobber med dette. De forteller kvinnene at de kan få smertestillende, at de kan komme inn tidlig og at de kan få keisersnitt hvis fødselen ikke gå bra for seg, forklarer Jørgensen og fortsetter:

- Noen ganger går derimot ikke det heller, og da får de keisersnitt etter mors ønske. Det er aldri en lett prosess, verken for kvinnen eller for helsepersonell involvert.

Eksperten har ingen tall på hvor vanlig det er med planlagte keisersnitt, men betegner det som en økende gruppe kvinner.

- Jeg opplever at disse kvinnene de seinere åra blir tatt på alvor. Vi må ikke avfeie dem fordi enkelte tror at det bare handler om at man ikke vil bli ødelagt nedentil. Min erfaring er at det handler om tungtveiende grunner. Det kan godt hende at kvinnene opplever at de ikke blir forstått av samfunnet. Jeg har i hvert fall hatt jobben min i 35 år, og jeg lytter til dem når de forteller. Det tror jeg er viktig, sier hun.