Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

«The Crown»:

Ulykken ble hennes største sorg

«The Crown» børster støv av vonde minner for dronning Elizabeth II.

VANSKELIG: Da 116 barn mistet livet i Wales i 1966, var dronning Elizabeth alt annet enn snar med å respondere. Foto: Historia/REX , NTB scanpix
VANSKELIG: Da 116 barn mistet livet i Wales i 1966, var dronning Elizabeth alt annet enn snar med å respondere. Foto: Historia/REX , NTB scanpix Vis mer

Det var en tilsynelatende normal høstdag i den sør-walisiske landsbyen Aberfan i 1966. Solen hadde akkurat gløttet fram, og folk hadde sendt av gårde barna sine til skolen før de selv gikk på jobb. Mange av innbyggerne livnærte seg ved å arbeide i den lokale kullgruva byen etter hvert skulle bli verdenskjent for.

Oktober i 1966 hadde vært preget av mye regn, som ikke gjorde tilstandene i en nokså grå, snart helsvart, landsby særlig lysere. På en fjelltopp like ved byen hadde gruvearbeiderne samlet opp enorme mengder slam og annet avfall, som tårnet over landsbyen som en mørk borg.

Uværet som hadde herjet gjorde massen av svart avfall ustabilt, og like etter at klokka hadde slått 09:15 den 21. oktober, skjedde det som ikke skulle skje. Det som resulterte i at bygdas foreldre måtte begrave 116 av sine egne barn, og 28 kolleger og venner.

Da nyheten sprakk, og foreldre desperat prøvde å grave fram sine egne barn fra tonnene med vått kull, slam og giftige gasser, satt dronning Elizabeth i Buckingham Palace. Måten hun håndterte den landsdekkende krisen på de kommende dagene, står igjen i historien som noe av det hun angrer desidert mest på i sin karriere som dronning.

NY SESONG: Sesong 3 av «The Crown» kommer 17. november. Video: Netflix Vis mer

Barna ble begravd

Town and Country Magazine, The Guardian og The Independent er blant mediene som har skrevet om den tragiske hendelsen. Det er i forbindelse med lanseringen av den tredje sesongen med «The Crown» at det børstes sot av ulykken og tida som fulgte. En av episodene omhandler den tragiske hendelsen.

Mer om det seinere i artikkelen.

FEIDE MED SEG: Haugen av slam rev ned to hytter før den knuste inn i skolen. Ulykken kostet bygda flesteparten av barna som bodde der. Foto: NTB scanpix
FEIDE MED SEG: Haugen av slam rev ned to hytter før den knuste inn i skolen. Ulykken kostet bygda flesteparten av barna som bodde der. Foto: NTB scanpix Vis mer

Kullhaugen som raste den fatale oktoberdagen for 53 år siden var omtrent 34 meter høy, og besto av rundt 107 000 kubikkmeter med masse. Det var stikk i strid med datidas reguleringer, og det skulle koste mange uskyldige livet før de innså alvoret.

Da raset med slam gikk denne høstmorgenen, feide det over alt på sin vei. To gårdshytter ble jevnet med jorda, før den store landmassen traff Pantglas barneskole - som lå rett i skredets nådeløse vei. Inne i bygget var barn og lærere, som i panikken forsøkte å gjemme seg under pultene sine. Gjørme og slam knuste gjennom vinduene rett etter at dagens første time hadde begynt, og svelget liv, lys og håp i sitt mørke gap.

DØD: Like etter at ulykken var et faktum, iverksatte de lokale redningsarbeidet. Det var dessverre slik at de gravde opp flere døde enn levende barn. Foto: NTB scanpix
DØD: Like etter at ulykken var et faktum, iverksatte de lokale redningsarbeidet. Det var dessverre slik at de gravde opp flere døde enn levende barn. Foto: NTB scanpix Vis mer

Skolekokken Nansi Williams døde i ulykken, men brukte kroppen sin til å beskytte fem barn mot massene. De fem barna overlevde på grunn av heltedåden, mens totalt 109 av deres klassekamerater og fem av Williams' kolleger mistet livet på skoleeiendommen.

Umiddelbart etter ulykken, begynte de lokale innbyggerne å grave med det de hadde etter barna. Det skulle dessverre bli slik at de gravde opp flere lik enn levende barn. Overfor BBC har Jeff Edwards, det siste barnet som ble funnet i live, uttalt at han kunne høre både gråt og skriking etter at jordskredet hadde inntruffet.

- Men som tida gikk ble det stillere og stillere, siden barna døde. De var begravet levende og gikk tom for luft, har han uttalt.

GRUSOMT: Ulykken sørget for at foreldre mistet barna sine. her ser vi en liten gutt, som graver frem døde venner. Foto: Daily Mail / Rex / NTB scanpix
GRUSOMT: Ulykken sørget for at foreldre mistet barna sine. her ser vi en liten gutt, som graver frem døde venner. Foto: Daily Mail / Rex / NTB scanpix Vis mer

Drøyde

I tida etter ble det avholdt massebegravelser, og medier fra hele verden fulgte en hel bygd som sørget. Samtidig ble det sendt opp både politikere og andre offisielle mennesker for å vise omtanke. Én person lot derimot vente på seg.

Dronning Elizabeth kan sies å være symbolet på hele Storbritannia. Hun skal holde seg politisk nøytral, men i nasjonale tragedier har det gang på gang vist seg at en støttende og ydmyk monark kan oppmuntre.

TRADISJON: Dronning Elizabeth holdt sin årlige juletale. Video: AP Vis mer

Kort tid etter at tragedien hadde inntruffet, ble dronning Elizabeth gjort oppmerksom på den. Det skulle derimot ta hele åtte dager før hun reiste til byen for å vise at hun brydde seg. Da var de døde allerede begravet og gjenbyggingen av byen var igangsatt.

- Aberfan-hendelsen påvirket dronninga veldig da hun dro dit, tror jeg. Det var en av de få gangene hun gråt offentlig, har sir William Heseltine, tidligere pressesekretær for dronninga, tidligere uttalt.

Det er ikke bekreftet om hun faktisk gråt, men dronninga ble fotografert mens hun tok seg under øyet - slik man gjør når man tørker bort tårer. I «The Crown» blir det derimot hevdet at dette var et spill for galleriet, og at dronningas øye i realiteten var «knusktørt». Likevel kan ingen så tvil om at hendelsen i 1966 gikk inn på henne - selv om offentlige følelser ikke ble vist.

FØLELSER: Det er ikke kjent om dronningen faktisk tok til tårene i Aberfan, men at besøket gikk inn på henne, er det ingen tvil om. Foto: NTB scanpix
FØLELSER: Det er ikke kjent om dronningen faktisk tok til tårene i Aberfan, men at besøket gikk inn på henne, er det ingen tvil om. Foto: NTB scanpix Vis mer

- I ettertid tror jeg dronninga skulle ønske at hun dro dit mye tidligere. Vi lærte en slags lekse av dette, av at man må vise sympati og være til stede. Det ville folk at hun skulle gjøre, har Heseltine uttalt, ifølge Town & Country.

Hoffet skal ivrig ha forsøkt å overtale monarken til å reise, men hun ville ikke. Det handlet om at hun ikke ville stjele oppmerksomheten fra situasjonen, og at hun var redd for at liv kunne gå tapt om man sluttet å grave etter overlevende fordi hun brått dukket opp.

Derfor ble prins Philip sendt av sted til Wales først. Ektemannen til prinsesse Margaret, lord Snowden, tok også turen. I et brev til sin kone skrev han følgende om det han så i Aberfan:

«Kjære, dette er det mest grusomme jeg har opplevd».

NY GENERASJON: Etter at «The Crown»-episoden ble sluppet, har mange uttalt at de ikke visste om ulykken fra før. Serien har dermed lært en ny generasjon briter noe viktig om historien landet har. Her ser vi Olivia Coleman som dronning Elizabeth, på innspilling i Aberfan. Foto: Wales News and Pictures/REX, NTB scanpix
NY GENERASJON: Etter at «The Crown»-episoden ble sluppet, har mange uttalt at de ikke visste om ulykken fra før. Serien har dermed lært en ny generasjon briter noe viktig om historien landet har. Her ser vi Olivia Coleman som dronning Elizabeth, på innspilling i Aberfan. Foto: Wales News and Pictures/REX, NTB scanpix Vis mer

Største anger

Selv om det tok en god stund før hun reiste, gjorde hun altså det til slutt. Der hilste hun på ofrenes familier, la ned kranser og viste respekt overfor hele lokalsamfunnet. Overfor BBC uttalte en av mødrene i samfunnet at besøket betydde mye.

- De står over politikerne, og de viste at verden var med oss, og at verden brydde seg, sa en mor om det kongelige besøket.

Det blir hevdet av både Netflix og andre at ventingen er det dronninga angrer mest på fra sin sittende periode som landets monark. Det beviser hun på mange måter også, ved at hun fortsatt besøker den anonyme og nokså ukjente byen sør i Wales. Etter ulykken har hun vært der flere ganger, og har blant annet åpnet en ny skole.

Besøkene og oppmerksomheten setter arbeiderne stor pris på.

TILBAKE: Dronning Elizabeth har returnert til Aberfan en rekke ganger. Her er hun fotografert i 2012, på offisielt besøk, der de åpnet en skole. Foto: NTB scanpix
TILBAKE: Dronning Elizabeth har returnert til Aberfan en rekke ganger. Her er hun fotografert i 2012, på offisielt besøk, der de åpnet en skole. Foto: NTB scanpix Vis mer

- Folkene her ser opp til henne, og har en sterk tilhørighet til monarkiet, har Coun Edwards, en av de overlevende, uttalt tidligere.

I 2016, i forbindelse med 50-årsmarkeringen, sendte hun også en personlig melding til alle innbyggerne. I den sto blant annet følgende:

- Jeg husker mitt eget besøk med prins Philip etter katastrofen. Jeg ble gitt noe av en liten jente, som hadde følgende inngravering på seg: «Fra de gjenværende barna i Aberfan». Siden da har vi kommet tilbake hit flere ganger, og blir alltid dypt imponert over den bemerkelsesverdige styrken, verdigheten og ukuelig ånden som kjennetegner folket i denne landsbyen og i de omkringliggende dalene, sa hun den gang, ifølge Town & Country.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media