PRIVAT: Agnes Kittelsen (29) beskriver seg selv som en privat person, og ser på mediefokuset som baksiden av skuespillermedaljen. — Synlighet er ikke positivt i det hele tatt. Samtidig inngår du en forhandlingssituasjon med deg selv. Du er nødt til å leve med mediefokuset og se hva det gir av positiv effekt. Foto: Håkon Eikesdal
PRIVAT: Agnes Kittelsen (29) beskriver seg selv som en privat person, og ser på mediefokuset som baksiden av skuespillermedaljen. — Synlighet er ikke positivt i det hele tatt. Samtidig inngår du en forhandlingssituasjon med deg selv. Du er nødt til å leve med mediefokuset og se hva det gir av positiv effekt. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Våkna til rumpa si på forsida av VG

Da tenkte Amanda-nominerte Agnes Kittelsen (29) at livet var slutt.

|||(Dagbladet): — Stilletthæler, altså. Æ takle det ikke!

Skuespiller Agnes Kittelsen har funnet seg et svalt og skyggefullt bord i bakgården til Food Story i Oslo. Nå skifter hun sko under bordet mens hun venter på kyllingsalat og grønn te. Høye hæler må vike for mer behagelige sandaler.

De siste åra har skuespilleren blitt mer opptatt av å spise økologisk, og nettopp derfor har hun tatt oss med hit, til den kombinerte kafeen og butikken på Grünerløkka, hvor alt på menyen er økologisk.

— Det gir så gode resultater, sier hun, og stikker gaffelen i Stangekyllingen som ligger dandert på toppen av salaten hennes.

—Andre kyllinger blir fora på genmanipulert mais, og da får jo vi det i oss også. Det er litt ekkelt å tenke på. Men dette, derimot, er god, feit og sunn kylling, sier Kittelsen, og tar en bit av det hvite kjøttet.

— Hvor kommer denne øko-bevisstheten fra?

—Jeg ble lei av å ha dårlig samvittighet. Jeg vet jeg ikke bør kaste glass i søpla, vet at isen jeg stapper i munnen på sønnen min for at han ikke skal grine er full av farlige stoffer. Jeg ble lei av den stemmen inni hodet mitt som fortalte meg alt dette.

Hun bestemte seg for å rydde opp i ting; spise økologisk og snakke med sønnen i stedet for å fôre ham med is.

Men hun skulle gjerne sett at det var lettere å leve økologisk.

— I Danmark og Sverige er det verken dyrt eller sært. Her i Norge har vi fortsatt en annen oppfatning av folk som lever økologisk, da lager du liksom dine egne klær og er litt... gal. Det er derfor sånne steder som dette er fint, sier Kittelsen og kikker rundt seg.

— Her kan du du kan spørre om å få rismelk eller økologiske appelsiner uten at folk ser på deg som en galning.

Kittelsen blåser forsiktig på den varme teen. Det har vært en hektisk vår for skuespilleren, som ble landskjent i rollen som Tikken Manus. Da stormen rundt Max Manus hadde lagt seg, ga hun liv til Edvard Munchs forelskelse på Centralteatret i Oslo. Deretter ventet innspilling av novellefilmen «Neglegt», både i Oslo og Paris, og i sommer har hun spilt tjenestepiken Inger Kristofferdatter i urfremføringen av Gabriel Scotts «Jernbyrden» på Åmland utenfor Kristiansand. Derfor takket hun egentlig nei da regissør Morten Borgersen ringte og ville ha henne i rollen som funksjonshemmede Helena i Ingmar Bergmans familiedrama «Høstsonaten». Men regissøren ga seg ikke, og fikk til slutt overtalt henne ned i rullestolen. Kittelsen gruer seg litt til å sette i gang med prøvene.

— I hele vår har jeg kjent en vegring mot å gå inn i rollen. Jeg har hatt lyst til å gjøre noe som gir meg energi, gi meg en musikal, liksom! Det er så mange andre vanskelige ting i livet, hvorfor skal jeg lide meg gjennom dette? Jeg vegrer meg, men skjønner selvfølgelig vitsen, sier hun.

For stykket er tungt og vanskelig. Det handler om Det Store Sviket — når en mor svikter sine barn. Egentlig er det en drømmebirolle Agnes har fått. Rullestolen har hun derimot ennå ikke blitt venn med.

— Jeg roter sånn, det vil seg ikke helt. Og så blir jeg veldig passiv. Som skuespiller er jeg vant til å bevege meg fritt, men nå kan jeg ikke det. Jeg snakker ikke, går ikke, men må likevel uttrykke meg. Det er veldig begrensende, men også en utfordring. Jeg føler meg lost på prøvene. Der sitter jeg i rullestolen min, og vil så gjerne si noe, men kan ikke.

Førstkommende fredag kan hun derimot stikke av med en Amanda-pris for beste kvinnelige birolle, etter tolkningen hennes av Tikken Manus.

Det tenker hun ikke mye på.

— Å være nominert er en rar situasjon. Det er ingenting jeg har bedt om. Plutselig må jeg til Haugesund, må gå på rød løper, tenke på hva slags klær jeg skal ha på meg — og klappe høflig hvis jeg ikke vinner. Det er en skikkelig Catch-22, det der. Uansett hvor mye du sier at det ikke betyr noe å vinne, er det ingen som tror på deg.

Hvis hun vinner, ser hun på det som et tegn på at hun har gjort en god jobb.

— Det er en klapp på skuldra til meg selv. Men det er heller ikke noe mer. Det vil alltid være like mange oppfatninger av en rolletolkning som det er publikummere.

Sørlendingen har alltid ville bli skuespiller, og suste rett inn på Teaterhøgskolen etter videregående. Det ser hun ikke på som bare positivt.

— Jo eldre du blir, jo tryggere er du på deg selv og på hva du vil. Jeg brukte nesten et helt år på å sette meg inn i at jeg faktisk gikk på Teaterhøgskolen. Du blir sugd inn i skolen, den ble det viktigste i verden. Nå ser jeg at livet er så utrolig mye mer. Jeg har blitt mor, og tenker mer på livet som en helhet, sier Kittelsen.

For tre år siden ble hun og skuespillersamboer Endre Hellestveit foreldre til lille Vetle. I høst står foreldrene på hver sin scene, Agnes på Oslo Nye Teater, samboeren på Nasjonaltheatret. Det blir lange kvelder for dem begge.

— Det kan bli en utfordring. Jeg synes litt synd på Vetle. Først har Endre premiere, i mellom har Vetle bursdag, og så har jeg premiere. Men det går seg til, sier Kittelsen.

— Det er vårt barn, vårt valg og vårt problem. Og vi er utrolig mye sammen, jeg føler meg veldig privilegert.

For første gang i livet opplever hun at en annen person er viktigere enn henne selv. Men det har ikke bare vært lett å sette seg selv i andre rekke.

«SKOLEN»: Agnes Kittelsen ble kjent over natta da hun som 23-åring fikk en bærende rolle som Anneli i NRKs storsatsning «Skolen». Og våknet til rumpa si på forsiden av VG. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
«SKOLEN»: Agnes Kittelsen ble kjent over natta da hun som 23-åring fikk en bærende rolle som Anneli i NRKs storsatsning «Skolen». Og våknet til rumpa si på forsiden av VG. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX Vis mer

— Det er mange ting jeg gjerne ville ha gjort som jeg ikke får gjort. Noen ganger kan jeg se på Vetle og tenke at nå må noen se å få gjort noe med den ungen, helt til jeg innser at det er meg, det. Et lite menneske er helt avhengig av meg. Han krever av meg hele tida, og det gjør at jeg også blir konfrontert med meg selv hele tida. «Sånn er livet,» kan jeg si til Vetle, samtidig som jeg tenker «Å ja, er det sånn det er?».

Sørlendingen ble kjent over natta da hun som 23-åring fikk en bærende rolle i NRKs storsatsning «Skolen». Og våknet til rumpa si på forsiden av VG.

— Det var utrolig ubehagelig, minnes hun.

— Jeg hadde ingen kameratrening, hadde heller ikke et apparat rundt meg som fortalte meg hvordan jeg skulle takle sånne ting.

Hun våknet opp og tenkte at livet var slutt.

— Jeg var i den alderen hvor komplekser er vanlig, og hadde ikke gått på Huk i bikini om noen hadde kastet penger etter meg. Ei venninne sa til meg: «Agnes, du ville aldri ha snakket så stygt om et annet menneske som du snakker om deg selv.» Og kanskje er det noe sant i det. Kanskje er vi vår verste fiende? En periode fikk jeg det for meg at jeg måtte bli høyere, hvis ikke var jeg fortapt. Og plutselig — bing! Du blir ikke høyere, Agnes. Du blir om mulig bare lavere. Nå er det litt mer «ja, ja», sier Kittelsen og trekker på skuldrene.

Nå er hun på et helt annet sted, hun vet litt mer om gamet. Kittelsen har også fått et mer avslappet forhold til kroppen sin etter å ha blitt mor.

— Kroppen har gjort noe du ikke trodde var mulig. Den har plutselig fått en funksjon.

Etter Max Manus-premieren knipset VG et bilde av henne på den røde løperen. Tittelen lød: «JEG HAR SULTET MEG».

Agnes forteller om hendelsen med dramatisk radioteaterstemme.

— Herregud, jeg fortalte journalisten av jeg ikke hadde rukket å spise den dagen. Selvfølgelig ble det snudd på. Men jeg bare trakk på skuldrene.

— Fra totalangst til skuldertrekk?

— Ja, ikke sant? Jeg føler virkelig at jeg har gått en vei. Det er en frihetsfølelse å bare kunne trekke på skuldrene.

AMANDA-NOMINERT: Max Manus kone Tikken spilles av Agnes Kittelsen i filmen "Max Manus" om krigshelten av samme navn. Nå er hun Amanda-nominert. Foto: Knut Falch / SCANPIX
AMANDA-NOMINERT: Max Manus kone Tikken spilles av Agnes Kittelsen i filmen "Max Manus" om krigshelten av samme navn. Nå er hun Amanda-nominert. Foto: Knut Falch / SCANPIX Vis mer