Dronning Elizabeth IIs død:

Vender Charles ryggen: - Store konsekvenser

Bare noen minutter etter at kong Charles III ble innsatt som monark, begynte kongedømmet å smuldre opp.

SMULDRER OPP: Per i dag er kong Charles III statsoverhode for 14 land, i tillegg til Storbritannia. I løpet av kongens regjeringstid er det all grunn til å tro at det antallet vil minke - kanskje kraftig. Foto: Reuters / NTB
SMULDRER OPP: Per i dag er kong Charles III statsoverhode for 14 land, i tillegg til Storbritannia. I løpet av kongens regjeringstid er det all grunn til å tro at det antallet vil minke - kanskje kraftig. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bare noen minutter etter at regjeringen i øystaten Antigua og Barbuda i Karibia innsatte kong Charles III som landets statsoverhode, tok de umiddelbart grep for å fjerne ham.

Innen tre år skal landets befolkning, som teller om lag 80 000 personer, få stemme over hvorvidt de skal beholde sitt nåværende konstitusjonelle monarki, med den britiske monarken som statsoverhode, eller om de skal innføre en republikk.

- Dette er et endelig steg mot uavhengighet for å bli en virkelig selvstendig nasjon, sier landets statsminister Gaston Browne til ITV.

Verken Browne, eller landet han leder, er alene i sitt ønske om å sende etterlevningene etter Storbritannias kolonitid på skraphaugen.

GÅR VERDEN RUNDT: Ikke alt gikk helt etter planen under dronning Elizabeths begravelse. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV Vis mer

Overhode i 15 land

I løpet av dronning Elizabeth IIs over 70 år lange regjeringstid, gikk sola ned over det som en gang var Det britiske imperiet.

Arven er imidlertid innlysende i en rekke land.

Da dronningen ble monark i 1952, var hun statsoverhode i 32 land. Nå er kong Charles III bare statsoverhode i 14 land, i tillegg til Storbritannia.

Felles for alle disse 14 landene er at de er tidligere britiske kolonier, som i dag inngår i Samveldet av nasjoner.

I 2021 ble Barbados det foreløpig siste landet som meldte overgang fra monarki til republikk, og følgelig valgte et annet statsoverhode enn den britiske regenten.

Også Belize, Bahamas, Jamaica, Grenada og St. Kitts og Nevis har alle den siste tida åpenlyst leflet med tanken om å gjøre det samme.

ET SISTE FARVEL: Kisten til dronning Elizabeth II senkes i St. Georgs kapell ved Windsor-slottet. Video: Reuters. Vis mer

- Etterlevning

Storbritannia-ekspert Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder (UiA), er «ikke spesielt overrasket» over at flere og flere land nå vil velge bort den britiske monarken til fordel for et nytt styresett.

- Dette er en etterlevning fra kolonitida, og det er helt naturlig at man ser seg om etter andre styringsformer nå som dronningen er død, sier Mustad til Dagbladet.

At diskusjonen for alvor får bein å stå på etter dronning Elizabeth IIs død, er ikke tilfeldig, mener han.

- Av respekt for den posisjonen dronningen har hatt, tror jeg flere land har latt denne diskusjonen ligge, sier Mustad.

Også New Zealand, Australia og Canada har den britiske monarken som sitt statsoverhode, men i disse landene har ikke debatten om å avskaffe monarkiet fått like mye medvind.

SANG: Kong Harald sang med under «God Save the King» i begravelsen til dronning Elizabeth i Westminster Abbey. Vis mer

Tause om republikk

Australias relativt ferske statsminister Anthony Albanese, som egentlig er republikaner på sin hals, sa noen dager etter dronningens dødsfall at tida ikke er inne for en overgang til en republikk, skriver britiske iNews.

Han har også tidligere uttalt at en folkeavstemning om monarkiet, ikke vil være en prioritet i hans første regjeringsperiode, ifølge det britiske nyhetsnettstedet.

New Zealands statsminister, Jacinda Ardern, uttalte etter dronningens dødsfall at landet «én dag vil bli en republikk», men at tida for endring ikke er moden.

- Vi står overfor mange utfordringer. Dette er en stor og betydelig debatt. Tro ikke at den bør eller skal tas kjapt, sa Ardern mandag i forrige uke, ifølge iNews.

I Canada har det heller ikke oppstått noen stor debatt om å avskaffe monarkiet.

ANSPENT: Kroppsspråkekspert Grethe Holtan har fulgt nøye med og analysert flere av gjestene under dronning Elizabeths begravelse 19. september. Hun gjorde flere observasjoner av hertuginne Meghan. Reporter: Maja Walberg Klev. Vis mer

- Større konsekvenser

Det er først og fremst praktiske årsaker til at særlig Australia og Canada ikke kommer til å gå fra monarki til republikk med det første, tror Mustad.

- De kan begynne sine interne prosesser om hvordan det skal gjennomføres, men det vil uansett ta lengre tid og få større konsekvenser for store land som Canada og Australia, enn for de små karibiske landene, sier Storbritannia-eksperten.

I Canada for eksempel må Underhuset, Senatet og den politiske ledelsen i alle de ti kanadiske provinsene være enige før et skifte av styresett kan finne sted.

- Jeg kan ikke se at det vil skje med det første, sier David Schneiderman, professor i statsvitenskap ved Universitet i Toronto, til kanadiske CTV.

- At de lar dette ligge i bero foreløpig, er fornuftig, sier Mustad.

- MOTBYDELIG: En gruppe briter Dagbladet snakket med på gata i London, etter dronning Elizabeths begravelse, er ikke nådig i kritikken av sine egne medier. Vis mer

Kan miste sine egne

At landene kong Charles III regjerer over vil minke i antall, er ikke Mustad i tvil om.

- På sikt blir vel Storbritannia det eneste landet som vil ha den britiske monarken som sitt statsoverhode, all den tid det er der monarkiet står, sier Storbritannia-eksperten.

Han er imidlertid i tvil om hele Storbritannia i framtida vil ha lyst til å bevare monarkiet.

I 2014 var det folkeavstemning om uavhengighet i Skottland, hvor 55 prosent av befolkningen stemte nei.

- De som drev valgkamp for skotsk uavhengighet var nøye på å si at de fortsatt ville ha den britiske monarken som statsoverhode. Neste gang det finner sted en folkeavstemning, er det ikke sikkert at de ønsker det, sier Mustad.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer