Vibeke Skofterud

Venninnens rørende gest: - Siste stedet vi var sammen

Slik minnes vennene Vibeke Skofterud - ett år etter den tragiske ulykken.

ETT ÅR ETTER: Mandag 29. juli er det gått ett år siden Vibeke Skofterud omkom i Arendal. Nå forteller venninnene om det tøffe året de har lagt bak seg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ETT ÅR ETTER: Mandag 29. juli er det gått ett år siden Vibeke Skofterud omkom i Arendal. Nå forteller venninnene om det tøffe året de har lagt bak seg. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

29. juli 2018 får Norge et dødsbudskap som sender de aller fleste i knestående. Langrennsprofilen Vibeke Skofterud hadde gått bort, bare 38 år gammel. De påfølgende timene og dagene var preget av sjokk, sorg, spørsmål og uvisshet.

Da Skofterud omkom i en vannscooter-ulykke utenfor Arendal, etterlot hun seg både kjæreste, familie, venner, kolleger og fans i bunnløs sorg.

TÅREVÅTT: Kristin Størmer Steira var på skilandslaget med Vibeke Skofterud i en årrekke. I «Mer enn gull» på TV 2 snakker hun ut om sorgen etter venninnens bortgang. Vis mer

I dag er det ett år siden den folkekjære idrettsutøveren gikk bort. For mange er det fortsatt et uendelig tungt og sårt tema.

- Det vekker tristhet i meg bare at du spør. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på Vibeke. Men jeg prøver å tenke på alt det fine hun var, og ikke urettferdigheten i at hun er borte, sier tv-profil Jannecke Weeden (43) til Dagbladet.

Reiser til «deres» sted

43-åringen var nær venn av Vibeke, og en av dem som tok dødsbudskapet med stor sorg. Selv om venninnen ikke lenger er der fysisk, bærer Jannecke henne i hjertet til enhver tid.

- Jeg bruker daglig setninger hun alltid sa til meg når jeg ble for engstelig for ting. Som for eksempel; det kan jo gå bra og da, Weeden. Alltid med et glimt i blikket og gjerne etterfulgt av historiens kuleste latter.

HOLDER FAST VED MINNENE: Jannecke Weeden forteller at hun aldri vil slutte å savne venninnen, men at minnene lever videre. Foto: Privat
HOLDER FAST VED MINNENE: Jannecke Weeden forteller at hun aldri vil slutte å savne venninnen, men at minnene lever videre. Foto: Privat Vis mer

Overfor Dagbladet forklarer Weeden at hun i dag vil befinne seg et helt spesielt sted.

- På dagen ett år etter at hun lyste opp evigheten, befinner jeg meg i Barcelona der jeg var sammen med henne sist. Det føles både vondt og fint. Vibekes bortgang er bare urettferdig, men sporene hun satte i meg og så ufattelig mange andre, er så dype at på et vis er hun her fortsatt. I alle fall langt inni hjertet mitt.

«På dagen ett år etter hun lyste opp evigheten, befinner jeg meg i Barcelona der jeg var sammen med henne sist.» Jannecke Weeden

- Blanding av meg og henne

Artist Hanne Sørvaag (39) var også en av Skofteruds nærmeste venninner, som blant annet tok farvel i form av en rørende sangopptreden under begravelsen i fjor.

OL-SANGEN: Artist Hanne Sørvaag synger «Se ilden lyse», som var OL-sangen i 1994, i Vibeke Skofteruds begravelse. Vis mer

Overfor Dagbladet tegner Sørvaag et bilde av hvor verdifull Skofterud var, og hvor mye hun har betydd for henne.

- Jeg føler jeg har henne med meg hele tiden, på konserter - der jeg synger sanger om å miste og savne noen, i avgjørelser jeg tar der jeg prøver å være en slags blanding av meg og henne. Hun kastet seg gjerne ut i ting, noen ganger litt for fort, mens jeg kan tenke for mye på konsekvenser, sier Sørvaag og fortsetter:

- Da hun døde, rørte det opp i en tankegang jeg hadde hatt en stund, jeg var litt deppet over at alt så ut til å gå i det samme, og hadde en slags forestilling om at det alltid skulle være sånn. Så jeg ble minnet på, med et så sterkt virkemiddel, at ingenting skal gå i det samme for alltid, og at livet ikke er for evig. Den lærdommen føler jeg at jeg har med meg, og at jeg kan ta meg i det når jeg begynner å tenke sånn igjen.

Samtidig understreker 39-åringen at savnet etter venninnen aldri vil forsvinne.

- Jeg savner henne veldig. Hun gjorde livet på den lille blå planeten enda bedre.

Sårt tema

I lørdagens utgave av Dagbladet snakket blant andre tidligere landslagstrener Steinar Mundal, samt Skofteruds bror, Tormod, ut om tiden etter tapet av idrettsutøveren.

Førstnevnte er brutalt ærlig om et heller unikt vennskap, mens sistnevnte forklarer at dødsfallet er et tema han ennå ikke er komfortabel med å snakke om.

Tormod har imidlertid engasjert seg stort i Skofteruds minnefond - som tidligere i år arrangerte et minneløp til ære for hans søster.

MISTET SØSTEREN: Tormod Skofterud avbildet under Vibekes begravelse i august i fjor - hvor han holdt en rørende tale. Foto: NTB Scanpix
MISTET SØSTEREN: Tormod Skofterud avbildet under Vibekes begravelse i august i fjor - hvor han holdt en rørende tale. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han opplyser at det fortsatt strømmer inn donasjoner til fondet fra fjern og nær.

- Det er raust av mange. Det kommer inn forskjellige summer, og det er mange som gir. Det er mange som bryr seg, og det er både firmaer og enkeltpersoner som bidrar. Tre firmaer ga til minnefondet i stedet for julegaver til de ansatte, forteller Tormod, og forteller at det har kommet mange støttemeldinger det siste året.

Saken fortsetter under:

Kjærestens ord

I forbindelse med minneløpet tidligere i år, fortalte også kjæresten, Marit Stenshorne, om hvordan hun har opplevd det første knappe året uten Skofterud.

- Det har vært vanskelig. Mye følelser, både gråt og latter, sa hun til Se og Hør.

Saken fortsetter under:

- Jeg har vært omgitt av veldig gode mennesker, og for min egen del har jeg vært i mye aktivitet med gården, der Vibeke også bodde, noe som har vært bra for meg. Jeg tenker på henne hver dag. Og savnet er der hele tida. Hun satte spor, så jeg vil alltid ha henne med meg, fortsatte hun.

Stenshorne understreket samtidig at hun har funnet glede, støtte og trygghet i sine nærmeste. At det å prate sammen, har vært enormt viktig.

- Jeg snakker med mange om det, spesielt venner og familie - de jeg er trygge på. Det er en god terapi, sa hun.

20. april ville Skofterud fylt 39 år. I den anledning delte Stenshorne også et innlegg på Instagram, hvorpå hun gratulerte «sin engel» med dagen.