VILLE VÆRE ET FORBILDE:  Jeg ønsket å være et forbilde ved å vise at man kan bli det man vil uten at legningen er et tema. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VILLE VÆRE ET FORBILDE:  Jeg ønsket å være et forbilde ved å vise at man kan bli det man vil uten at legningen er et tema. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

- Viktig å vise at man ikke kan skremme folk tilbake i skapet

Helseministeren håper rekordmange går i Oslo Prides parade i dag.

(Dagbladet): Helseminister Bent Høie (H) kom ut av skapet som 25-åring. Da hadde han truffet mannen i sitt liv, Dag Terje Solvang, som han i dag er gift med.

De to hadde møttes første gang i Forsvaret, men da var det ingen av dem som var åpent homofile.

- Det var først når vi møttes igjen to år senere og begynte å date.

Skrev brev

Overfor foreldrene valgte han å fortelle om legningen sin i skriftlig form.

- Jeg skrev et brev til foreldrene mine. Ikke fordi jeg var bekymret for at det skulle komme negative reaksjoner, men jeg tenkte det var greit at de fikk tid til å reflektere over det, sier han.

- Foreldre er opptatt av å beskytte barna sine, og ønsker dem minst mulig motstand i livet. Da kan de av og til si ting som ikke er så gjennomtenkt i en slik situasjon, sier Høie til Dagbladet.

Brevet etterlot han seg hjemme før han dro på en helgetur til Amsterdam, og ventet med å snakke med foreldrene til han var tilbake. Og mottakelsen var positiv.

- De syntes det var kjekt. Dag Terje jobbet som servitør på en restaurant på den tiden. Jeg hadde tatt med foreldrene mine dit, så de hadde møtt ham tidligere uten å vite at vi var sammen, sier Høie.

Så du hadde planlagt dette nøye?

- Ja.. Ja, det hadde jeg, sier han.

LYKKELIG GIFT: Bent Høie og Dag Terje Klarp Solvang (t.h.). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
LYKKELIG GIFT: Bent Høie og Dag Terje Klarp Solvang (t.h.). 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Vis mer

Han sier han aldri har mottatt noen negative reaksjoner på at han har vært åpent homofil.

- Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har aldri møtt noen negative reaksjoner, verken i det politiske miljøet eller andre steder. Det er jo det som er den vanlige historien. Det å komme ut er for de aller fleste en mer uproblematisk og hyggeligere opplevelse enn man har trodd på forhånd.

Men skynder seg å legge til:

- Det betyr ikke at det er lett for alle. Det er veldig avhengig av hvilket miljø man er i, og hva slags familie og venner man har.

- Ikke en «homopolitiker»

I 2000 - samme år som han og Dag Terje inngikk partnerskap - ble Høie valgt inn på Stortinget. Han var opptatt av å ikke bli en politiker som kun snakket om temaer som angikk homofile.

- Den gangen var jeg opptatt av å vise at det var mulig å være politiker og åpen, men ikke bare en «homopolitiker». Jeg ønsket å være et forbilde ved å vise at man kan bli det man vil uten at legningen er et tema.

- Det framtidige målet må være at det er så akseptert og lite kontroversielt å være homofil at det ikke er noe tema. Det handler ikke om at man ikke skal være stolt over den man er. Men når du er heterofil og kommer inn på Stortinget, så er det ikke en stor sak, sier Høie og smiler.

Men selv om du ikke ønsket å være homopolitiker, så er det vel homopolitiske temaer som opptar deg?

- Jajaja, det er absolutt det. Selvfølgelig. Det var ikke det jeg mente med å ikke være homopolitiker, sier Høie og ler - før han blir alvorlig igjen.

Hiv-testing

- Når du har den bakgrunnen som jeg har, og samtidig har denne posisjonen, så er det ting som det er viktig å bruke makten til. En av de første tingene jeg gjorde innenfor dette feltet var å sørge for at det ble mer penger til lavterskel-testing av hiv.

Det var nemlig en gruppe menn de ikke nådde ut til.

- En stor gruppe av de som ble smittet, var menn som hadde sex med menn, men som ikke identifiserte seg som homofile. For dem var det en barriere å oppsøke helsetjenesten og fortelle at man har sex med menn. Det gjorde at mange ikke testet seg, og bidro til å smitte flere fordi de ikke kom til behandling.

En annen ting Høie har engasjert seg sterkt i er transseksuelles rettigheter.

- Norge har hatt et lovverk på dette området som har vært helt utdatert, som i realiteten tvinger mennesker inn i medisinsk behandling for å leve ut den identiteten de har. Det er ikke bra. Det å ha fått gjennomslag for å endre lovverket - og det forholdsvis raskt — har vært veldig viktig.

Mørkt bakteppe

Helseministeren vil være blant de tusener av paradegjengerne i Oslos gater i dag. 45-åringen hyller mangfoldet.

- Det er det som er fint med Pride: Enten du står i skinntanga på et lasteplan eller går i skjorte og bukse som jeg gjør, så er det alltid noen i den paraden man kan identifisere seg med, sier han.

Oslo Pride skal være en folkefest og en fering. Men et mørkt bakteppe for arrangementet, er masseskytinga på en nattklubb for homofile i Orlando i USA, der 50 personer ble drept.

Høie har forståelse for om folk er redde.

- Jeg tror det derfor er enda viktigere at flest mulig stiller på Pride og viser at det ikke er mulig å skremme folk tilbake i skapet. Mange som ikke er skeive selv er også sterkt berørt etter Orlando og ønsker å vise dette. Jeg håper derfor vi i år får rekordmange som ikke er skeive til å gå i toget, sier han.