- Jeg er jo veldig glad om dagen, sier Vidar Villa.

Dagbladet møter ham på Angst Bar som ligger i det han mener er Oslos hyggeligste gate. Baren, med det noe misvisende navnet, ligger nemlig i Strøget - som huser fargerike restauranter med smaker fra alle verdenshjørner, har rustikke fasader med gatekunst og funklende lyslenker.

Den lille passasjen fra Oslos gamle storhetstid er en «hemmelig» liten oase midt i byen, og vi skjønner veldig godt hvorfor den joviale artisten trives med å jobbe i musikkstudio akkurat her. Den kreative pulsen passer ham bare så veldig godt.

Vidar går foran, gjennom en rikt dekorert portal med fargerike liksomblomster, og inn til det som muligens er favorittbaren hans. I alle fall er han på hils med de bak disken, og han kjenner hun som har malt alle bildene der inne.

Vidar Villa, eller Vidar André Grødset Mohaugen som han egentlig heter, er aktuell i Dagbladets nye TV-satsing «Nødt eller Sannhet». Serien går i hovedsak ut på at kjendiser gjør aktiviteter som går utenfor komfortsonen deres.

- Hadde jeg visst hva jeg gikk til ville jeg nok ikke ha vært med. Men bra TV blir det, konstaterer han.

Livet smiler så til de grader om dagen for den lysluggede 33-åringen. Visst er han forelsket, og han synes det er sjukt deilig å være veldig glad i noen og ha noen som er skikkelig på lag med en selv.

- Jeg tror jeg er en ganske flink kjæreste. Jeg prøver å ta hensyn og liker å gjøre ting. Nå skryter jeg av meg selv, men jeg tror at jeg er en snill kjæreste, sier Vidar.

Siden musikken hans påvirkes av hvordan han har det er det heller ikke tilfeldig at han slipper ny låt på selveste valentinsdagen.

- Jeg er jo veldig glad om dagen. Så denne låta skal du bli glad av, og det er en låt som du har lyst til å hoppe og danse til. Teksten har en litt tragisk vri på kjærlighetsforholdet, som jeg tror mange kan kjenne seg igjen, røper han.

Selv om Vidar elsker det gode liv, og lever for å gi andre en bra fest, har ikke livet alltid vært en dans på silkeblomster. Spoles tida tilbake et par år hadde han ordentlig kjærlighetssorg, noe som også preget musikken hans.

- Det eneste jeg skrev var sanger som handlet om det forholdet som var da. Musikken ble melankolsk og roligere. Da jeg skrev EP-en «Gamle bilder» ble det veldig terapeutisk for meg. Sangene ble dessverre ikke så veldig populære. Folk var nok vant til å bli glad av sangene mine, så da jeg skrev disse sangene tror jeg kanskje at folk ikke trodde helt på meg. Men jeg har aldri skrevet noe mer ærlige enn det, sier Vidar.

Vidar vokste opp på Skedsmokorset nord for Oslo. Han forteller om en god oppvekst der mye av livet handlet om fotball. Da han var tolv år skilte foreldrene seg, noe han opplevde som traumatisk.

- Jeg syntes det var helt forferdelig, og jeg husker at verden raste sammen. Jeg fikk fryktelig hodepine, og måtte være hjemme et par dager. Så jeg tok det veldig tungt. Men mamma og pappa var veldig flinke til å ikke sette oss så veldig inn i det. Når man er liten skjønner man jo ikke hva en skilsmisse er, sier Vidar.

På videregående ble han en rebell. Han sluttet med fotballen som han elsket, og fant seg en klikk som heller tok seg en sigg. Han hadde det mye kjipt, og forteller at han hadde et ekte hat for skole og skulket mye. Det var så vidt han klarte å kave seg til ståkarakterer.

- Jeg levde for helgene. Jeg har alltid vært glad i å være sosial, og det startet da jeg var rundt atten. Det passet meg godt, og jeg var veldig flink på å lage god stemning. Jeg var populær, og jeg følte at folk ville ha meg med fordi jeg var gøy å være sammen med. Jeg romantiserte nok fest og kosen med å drikke øl med gutta, sier Vidar.

Selv om faren til Vidar var musiker, hadde han aldri planer om å bli artist selv. Det var ikke før han begynte å studere, da han møtte Jonas Thomassen som spiller i bandet.

- Jeg husker at jeg irriterte meg over at jobben deres var å reise rundt og bare ha det gøy, og spille musikk på fest. Det var jobben deres. Er det seriøst! Samtidig begynte broren min å spille gitar. Jeg skulle ikke være noe dårligere, og jeg begynte å spille gitar selv. Jeg fikk veldig kjærlighet for det, og la det aldri fra meg, forteller den populære artisten.

Men det var strengt tatt på en etterfest at karrieren hans startet. En gitar ble sendt rundt, og da det var hans tur spilte han et par tullelåter som han hadde laget. Etter overtalelser fra flere hold ble sangene gitt ut. Det har han aldri angret på.

Faren er en viktig person i Vidars liv. De står langt unna hverandre rent musikkmessig, men utover det er de visst ganske like. Sånn «happy go lucky», litt naive og har troen på at ting ordner seg.

- Pappa spilte alt fra 70-tallsrock til danseband. Han har til og med en sølvkassett hengende på veggen. Det er morsomt. Og så har han bygd et studio hjemme, slik at hele bandet kan dra dit og skrive musikk. Pappa begynner å bli en eldre mann på 77. Men han er tjue i hodet, og liker fortsatt en god fest. Akkurat som meg, forteller Vidar.

Businessen går så det griner, og han føler at han virkelig lever drømmen. Pandemien skulle også vise seg å sette fart på karrieren, og det på flere plan.

- Vi hadde lekt med tanken på å seile langs kysten og ha bryggekonserter. Så kom corona, og den første sommeren var det lov med to hundre gjester. Vi krympet bandet, leide en femti fots cabin cruiser og dro av sted. Det ble suksess. Vi lagde 44 konserter på fem uker, og det var kjempehardt. Men det var det største eventyret vi noen gang har gjort, sier Vidar.

Gutta så at publikum hadde det gøy, og at dette var noe de skulle fortsette med. Det endte med at de kjøpte ferja MS Bjørvika, brukte vinteren på å pusse den opp den, og la ut på ny sommerturneen til sjøs året etter.

- Til sommeren blir det ny ferjeturné. Men i stedet for turnébuss har vi følgebåt. En gammel fiskebåt som er gjort om til turnébuss på vann, med soveplass til 17 mennesker og jacuzzi bak. Den skal vi bo på. Det skal bli sjukt digg.