Hviler i Strawberry Fields Forever

Sir George Martin (1926 - 2016), den evige Beatle.

SÅ VAR DET TO IGJEN: The Beatles fikk den første sølvplate for albumet "Please Please Me" i 1963, dette var året etter at George Martin ble hyret inn som produsent. Hans store betydning for bandet kan nok ikke overvurderes. Her ser vi gjengen fra venstre: Paul, George (RIP), Ringo, George Martin (RIP) og John (RIP). Foto: NTB Scanpix
SÅ VAR DET TO IGJEN: The Beatles fikk den første sølvplate for albumet "Please Please Me" i 1963, dette var året etter at George Martin ble hyret inn som produsent. Hans store betydning for bandet kan nok ikke overvurderes. Her ser vi gjengen fra venstre: Paul, George (RIP), Ringo, George Martin (RIP) og John (RIP). Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I en popmoderne samtid kan det forlanges at alle veit alt om alle innenfor populærmusikkens verden, men samtidig: det er mange som ikke har peiling på The Beatles. Og det er nesten greit, det.

The Beatles slik vi kjenner dem, kom fra Liverpool. Besto av John, Paul, George og Ringo. De spilte på The Cavern Club i havnebyen der vi også finner den praktfulle elva med ei ferje over Mersey. Beatles ble kjapt store i hjembyen, fikk en dyktig manager i Brian Epstein, dro til Hamburg og resten er en suksesshistorie uten sidestykke. Beatles-politiet må ha meg unnskyldt, OB-La-Di OB-La-Da.

Fordi resten er oppvekst, mange menneskers evige soundtracks, badmintonrackerter, avhandlinger, kåringer, verdens beste band (i tillegg til Stones), Ono og uvennskap, men med en refrengarv som overlever alle — med eller uten Beatles-sveis. Yesterday er morgendagen og All You Need Is Love er et mantra som godt kan kimses av, men som fortsatt trengs.

Og dermed, har vi skrevet nok om de fire i The Beatles, ettersom bandet trengte en person som kunne ta dem videre fra ville, lokale jentehyl i Liverpool, og det er her George Martin (1926—2016) kommer inn. Martin fra Holloway i London ble ansatt i plateselskapet EMI i 1950, og ble direktør for underselskapet Parlophone fem år seinere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer