HODET OVER VANNET

«Waterworld» er dyrest i verden Som en av de siste nasjonene i verden får nordmenn endelig se hvordan verdens dyreste film ser ut. Costner-filmen «Waterworld» hadde problemer, men har klart seg.

Når kassaapparatene snart slår ut sluttsummen, vil det vise seg at Kevin Costner-eposet «Waterworld» faktisk har gått mye bedre enn fryktet.

Grunnen til at «Waterworld» ikke ender i den katastrofen mange trodde, er noe som amerikanerne kaller «overseas market». Det vil si billettinntekter utenfor USA. I dag er det på dette markedet de amerikanske filmselskapene henter sin profitt. Det er faktisk dette markedet som gjør at de store studioene går rundt.

Ta «Waterworld»: Ifølge offisielle tall fra distribusjonsselskapet UiP spilte den inn 86 millioner dollar i hjemlandet, mens den spilte inn over dobbelt så mye ute. Det betyr at filmen, som hadde en prislapp på 172 millioner dollar totalt, har spilt inn 259 millioner dollar. Det endelige resultatet er først klart når inntektene av videosalg og -leie foreligger.

Mange problemer

Hvordan «Waterworld» ble til, er ingen hyggelig historie. Alle medvirkende har i ettertid høylytt innrømmet at de ikke unner sin verste fiende en liknende erfaring:

Vanskelige - til tider umulige - opptaksforhold, flere nær-døden-opplevelser for både stuntmenn og skuespillere, og en god gammeldags feide mellom stjerne og regissør.

Kevin Costner og regissør Kevin Reynolds var gamle venner, og vennskapet deres ble satt på en hard prøve under innspillingen av «Robin Hood - tyvenes prins». Etter «Waterworld» snakker de ikke sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I framtida bør Costner bare medvirke i filmer han sjøl regisserer. På den måten vil han alltid få jobbe med sin favorittregissør og sin favorittskuespiller, bemerket Reynolds tørt til Entertainment Weekly.

Sjøsyke

Men personlige problemer på settet ble tross alt bare for småtteri å regne mot hovedfienden: Moder natur.

Problemet ligger i selve historien - den finner sted en gang i framtida, etter at isen på begge polene har smeltet, og jorda er blitt oversvømt. Av åpenbare årsaker har få filmskapere valgt å legge handlingen til rom sjø tidligere.

Det ble bygd en metallatoll ved Hawaii, like ved øya Kawaihae. Hadde filmfolkene gjort grundigere forarbeid, kunne mye vært unngått. Kawaihae betyr krigførende eller kjempende farvann på polynesisk.

Lysforholdene skiftet på sekunder, strømmen var stri og vinden sterk. Slikt fører til forsinkelser. Den største og lengste fant sted da deler av atollen gikk rett til bunns, og måtte heves igjen før filmingen kunne fortsette.

Hele staben var sjøsyke, og ifølge informerte kilder var det ganske komplisert å komme seg til nærmeste toalett. Regissør Reynolds og Costner gikk i perioder begge rundt proppet fulle av sjøsyketabletter. Bivirkning: døsighet.

Aldri igjen

Rundt årsskiftet 94-95 fikk filmteamet endelig kjenne fast grunn under føttene. Men problemene var ikke over med det. Costner, i kraft av sin rolle som produsent, stengte regissør Reynolds ute av klipperommet. Reynolds pakket kofferten og forlot «Waterworld» for godt.

I fjor sommer, etter 166 dagers innspilling (96 var opprinnelig budsjettert), 36 manusutkast, seks manusforfattere og en budsjettoverskridelse uten sidestykke i Hollywoods historie, kunne publikum se filmen.

En vittig sjel uttalte: - Du får se stunts du aldri har sett før ... Og garantert aldri kommer til å få se igjen.

«Waterworld» har premiere i 30 norske byer førstkommende fredag.