Tvangsakkord for Dollie

Slipper med 4,8 millioner kroner Dollie-jentene og Ole Sørli har stiftet felles gjeld for 19,2 millioner kroner. Nå slipper de ut av kreditorenes klør ved å betale 4,8 millioner. Tvangsakkorden, som innebærer at de får gjeldsofferbehandling, åpnes til uka.

Denne uka ble det klart at heller ikke frivillig akkord i det offentliges regi lot seg gjennomføre for Dollie-jentene og Ole Sørli. Dermed er tvangsakkord neste steg. Det skjer trolig neste uke, etter det Dagbladet erfarer.

Benedicte Adrian, Ingrid Bjørnov og Ole Sørli har overbevist gjeldsnemnda om at det er mer å hente for kreditorene ved å la dem fortsette virksomheten sin enn ved å slå dem konkurs. Nemnda, anført av Knut Ro, har anbefalt kreditorene å stemme for akkordforslaget.

«En avvikling av selskapene gjennom konkurs vil ikke gi tilnærmelsesvis 25 prosent dividende,» skriver nemnda i sin innberetning til skifteretten, og begrunner det med at selskapene bare har ubetydelige eiendeler.

Usikkert

Tvangsakkorden innebærer at Adrian, Bjørnov og Sørli må betale 1,9 millioner kroner innen 31. desember i år, 1,9 millioner i 1997 og 961 000 innen 31. desember 1998. Oppfylles akkorden, er de gjeldfrie 1. januar 1999. Med mindre de stifter ny gjeld.

Nemnda legger ikke skjul på at det er knyttet flere usikkerhetsmomenter til om de tre vil klare å oppfylle akkorden. Dårlig vær kan ødelegge publikumstall. Dårlig kritikk kan ødelegge platesalg, mener nemnda, som er kommet til at de tre viser vilje til å stå på for å gjøre opp for seg.

Blant annet lover Adrian, Bjørnov og Sørli å ikke ta noen ny risiko i de tre selskapene som nå gjennomgår offentlige gjeldsforhandlinger. De lover også at det de tjener netto utenom fellesprosjekter, skal benyttes til gjeldsnedbetaling til kreditorene.

Skjerping

For å anbefale en akkordløsning har gjeldsnemnda forutsatt «at økonomistyringen bedres, og at den videre virksomheten drives nøkternt, slik at man ikke stifter ny gjeld som ikke kan betjenes» . Dette innebærer indirekte kritikk av Ole Sørli, som har hatt ansvaret for økonomistyringen.

Gjeldsnemnda skriver også at «det vil neppe være aktuelt å foreta dyre oppsetninger i eksisterende juridiske enheter, noe også gjeldsnemnda vil være svært skeptisk til». Med andre ord: de tre gjeldstyngede får ikke lov til å stifte ny gjeld for å gjennomføre nye, store oppsetninger.