The CIA's most lethal former operative is drawn out of the shadows. ☆ Join us on Facebook ▻http://goo.gl/tVtkwI ☆ The Best ACTION Movies are HERE ... Vis mer

00-tallets viktigste action­franchise har utspilt sin rolle

Anmeldelse: «Jason Bourne»

FILM: Plott har aldri vært Jason Bourne-filmenes sterke side. Ikke fordi historiene er noe dårligere enn hva man finner i andre amerikanske actionthrillere fra 00-tallet, men fordi de først og fremst var et påskudd for å komponere det som har vært Bourne-franchisens – og særlig de Paul Greengrass-regisserte filmenes – store bidrag til filmkunsten: Nemlig brutale og nærmest impresjonistisk sammenklipte voldsskildringer.

Jason Bourne

3 1 6

action, thriller

Regi:

Paul Greengrass

Skuespillere:

Matt Damon, Alicia Wikander, Tommy Lee Jones, Vincent Cassel m.fl.

Premieredato:

29. juli 2016

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Jason Bourne

Se alle anmeldelser

Innflytelsesrik
I et tiår preget av superheltblockbusteren og dens vektløse og uengasjerende kampscener, satte den opprinnelige Bourne-trilogien (2002, 2004 og 2007) en ny standard for action og filmvold i vestlige storbudsjettsfilmer. Daniel Craigs Bond-filmer gjorde denne estetikken til en norm, Michael Bays Transformers forvandlet den til en usammenhengende grøt av dataanimert metall, mens mindre produksjoner som Gareth Evans’ «The Raid»-filmer og Chad Stahelski og David Leitchs «John Wick» har definert rammene for sjangeren post-Bourne.

«Jason Bourne» er den femte filmen i serien, den fjerde med Matt Damon i hovedrollen, den tredje med Greengrass som regissør, og den andre som føles som om den er laget utelukkende for å tjene penger. Det viser seg nemlig at opplysningene som kom fram i «The Bourne Ultimatum» i beste fall var ufullstendige, og at mannen vi kjenner som Jason Bourne i realiteten ble manipulert til å melde seg frivillig til det hemmeligstemplede CIA-programmet som forvandlet ham til et levende våpen.

Frenetisk
«Jason Bourne» sveiper innom dagsaktuelle temaer som Edward Snowden, politiske opptøyer i Hellas, og det tette samarbeidet mellom amerikanske etterretningstjenester og internasjonale teknologiselskaper, men dette er bare staffasje rundt et plott som kan oppsummeres med at sannheten som ble avslørt i «The Bourne Ultimatum» ikke var sannheten likevel. Dette er synd, for kombinasjonen av hemmelige tjenester, kommersiell og statlig overvåkning, og gråsonen der brukervennlighet og manipulasjon møter fri vilje er et ypperlig utgangspunkt for en thriller i 2016.

Problemet er at denne tematikken aldri egentlig utforskes, men kun tjener som et utgangspunkt for enda flere frenetiske actionscener som koreograferes i klipperommet. Den mest minneverdige av disse er en absurd destruktiv biljakt gjennom Las Vegas’ gater og casinoer, men det er lite man ikke har sett før, og i første halvdel av filmen ligger formspråket nærmere konvensjonell TV enn visjonær filmkunst. Jason Bourne var aldri en figur som inviterte publikum til å investere de store følelsene, men med denne nye, høyst unødvendige avsløringen, reduseres han til en vandrende plottmekanisme. Faktisk er den ambisiøse CIA-agenten Heather Lee (Alicia Wikander) den eneste rollefiguren som har noe i nærheten av en interessant psykologi.

Utdatert
Greengrass’ tredje Bourne-film er god på det den gjør, men den gjør mer eller mindre det samme som for ti år siden, og når formspråket ikke lenger er nyskapende, blir det desto lettere å se svakhetene i selve filmfortellingen. Og den største av disse svakhetene er at «Jason Bourne» bygger på et premiss som så åpenbart er pønsket ut for å tjene penger, at historien aldri helt makter å overbevise oss om at vi ser på en film og ikke en forretningsavgjørelse.