DEN GANG: Jens Stoltenberg holder 1. mai tale på Youngstorget i 2009.  Her ble han møtt av tusenvis av festkledde 1. mai demonstranter.  Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
DEN GANG: Jens Stoltenberg holder 1. mai tale på Youngstorget i 2009. Her ble han møtt av tusenvis av festkledde 1. mai demonstranter. Foto: Jacques Hvistendahl/DagbladetVis mer

1. mai mot gamle høyder?

Konfliktlinjene er klarere enn på lenge. Været er brukbart. Løvet spretter. Det kan gi et ekstra sus over Sousa-marsjene i morgen.

Kommentar

I åtte år har førstemaitogene rettet mye av sin kritikk mot en regjering som politisk sett står nærmere de demonstrerende masser enn den opposisjonen som sto klar til å overta makta.

Nå er rollene byttet. Regjeringen er blå og opposisjonen har et islett av rødt. Altså er det ryddige forhold. Nå kan de marsjerende rette sin harme mot en blåblå regjering, mens de detroniserte statsråder (som ikke har gått over til First House) kan slutte rekkene med gamle raddiser.

Mange av dem har alt varmet opp ved å gå i 8. mars-toget. Kampen mot den foreslåtte reservasjonsretten ser ut til å være vunnet, men kampen for abortloven og kvinners rett til selv å bestemme har fått ny vind i seilene. Både unge og gamle feminister har gode grunner til å gå i første mai-tog rundt om i landet. Ikke minst for å demonstrere at de ikke vil tåle nye forsøk på undergraving av abortloven.

Dessuten er "mellomlaga" fullmobilisert. Lærerne er på kollisjonskurs med sine arbeidsgivere i KS. De har brukt sosiale medier flittig hele vinteren og har opptrådt heftig og engasjert mot KS's forslag om å endre den sentrale arbeidstidsavtalen. De vil trolig forlenge førstemaitogene landet rundt med kraftfulle paroler og med "støtte" til sine forhandlere på sentralt nivå. Nå kan Dagens Næringsliv fortelle det samme som KS forteller på seminar, nemlig at facebookerne er overopphetet og næret av konspirasjonstanker om et ondt KS som nærmest vil rasere skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva som foregår i lærernes hoder er ikke godt å vite. Realiteten er vel at engasjementet har virket. KS er ikke like ambisiøs i sine krav som organisasjonen var i utgangspunktet.

Sykepleierne, da? De står fortsatt sammen om å verne hverandre mot helgearbeid mer enn hver tredje helg. Atskillige vil flokke seg bak slike paroler, kjenner jeg flokken rett.

Fagforbundets store skarer vil mobilisere mange til motstand mot privatisering av kommunale tjenester. Først og fremst frykter de kutt i pensjonsordningene. Virkeligheten har vist at den frykten er reell.

Mange krav vil også rettes mot arbeidsministeren, Robert Eriksson. Han vil endre arbeidsmiljøloven, gjøre arbeidstidsbestemmelsene "mer fleksible" og flytte mer makt til arbeidsgiverne. Foreløpig har han opptrått varsomt og anstrengt seg for å lytte. Han er jo en mann av folket, og trolig mindre styrt av ideologi enn enkelte statsråder fra Høyre.

Men i førstemaitoget går han neppe.

Derimot vil han få klar beskjed om å skjerpe kampen mot sosial dumping. Den brer dessverre om seg og truer seriøse bedrifter og arbeidsplasser. LO-leder Gerd Kristiansen beskriver utviklingen som galopperende. Det er altså ikke lenger bare snakk om arbeidsinnvandreres arbeidsvilkår, men om hele det norske arbeidslivet. Klare lover og regler på det området har gjennom åra sikret de fleste av oss gode vilkår, overkommelig arbeidtid, anstendig lønn og rimelig jobbsikkerhet.

Verdt å kjempe for.