UTVIKLENDE: OL i Oslo kan gi en positiv byutvikling med varig verdiskaping, mener Inge Andersen. Foto: NTB/Scanpix
UTVIKLENDE: OL i Oslo kan gi en positiv byutvikling med varig verdiskaping, mener Inge Andersen. Foto: NTB/ScanpixVis mer

10 grunner for Oslo-OL i 2022

Innbyggerne i Oslo trenger en samlende kraft. Historien har vist at idretten er en slik.

I Dagbladet 16. februar har Cathrine Sandnes en unyansert kommentar til Oslo-OL i 2022. Uten å gå inn på flere detaljer presenterer jeg 10 grunner for hvorfor det er riktig av Norge og Oslo å søke om OL og Paralympics i 2022:

For det første vil et riktig planlagt og vellykket gjennomført OL og Paralympics gi et løft for hele landet. Sommer-OL i London var dette for Storbritannia, slik som Lillehammer-OL i 1994 og Oslo-OL i 1952 var det for Norge. Det som bygges av anlegg og øvrig infrastruktur vil være riktig også uten OL.

For det andre vil et OL i Norge være en enorm motivasjonsfaktor for morgendagens toppidrettsgenerasjon. Det vil skapes ny bærekraft for en av Norges fremste eksportartikler ved siden av olje og fisk - norsk toppidrettskultur. 1994 markerte startskuddet for det moderne norske idrettseventyret.

For det tredje vil OL inspirere mange barn og unge til å satse på idrett. I forbindelse med Ungdoms-OL (YOG) på Lillehammer i 2016 investerer offentlige myndigheter, Den internasjonale olympiske komité (IOC) og norsk idrett store beløp som styrker posisjonen til norsk idrett internasjonalt.

For det fjerde vil oppmerksomheten om OL trolig inspirere mange nordmenn. Det har vi erfart både fra OL 1994 og VM på ski i Trondheim i 1997 og i Oslo i 2011.

For det femte har Oslo og nabokommunene bruk for alle anleggene som bygges. Ingen anlegg må flyttes eller demonteres. De vil være fulle av aktive barn og unge. Halvparten av anleggene er allerede bygget. Det har aldri tidligere vært foreslått et OL med så stor grad av gjenbruk. Bruk av bob- og akebanen i Hunderfossen, Holmenkollanlegget, og Wyllerløypa/Tryvann er gode eksempler på dette.

For det sjette vil en deltakerlandsby kunne gjøres om til studenthybler i etterkant. Dette er ingen utgift, men en nødvendig investering. I Oslo er det stort behov for flere små boliger. Deltakerlandsbyen til OL i 1952 ble bygget for å bli Sogn Studentby. Denne lever i beste velgående, 60 år etter. Det samme ble deler av deltakerlandsbyen på Lillehammer, hvor det også ble bygget en helt ny høyskole som etterbruk av TV- og mediesenteret.

For det sjuende er TV- og mediesentrene foreslått reist i Groruddalen. Staten og Oslo har de siste ti åra brukt over én milliard på opprustning av dette området. De to sentrene er store nok til å romme en stor del av et eventuelt nytt NRK. Dette kan gi en positiv byutvikling med varig verdiskaping.

For det åttende tar idretten samfunnsansvar gjennom engasjement for inkludering og integrering, for folkehelse, demokrati og deltakelse på hjemmebane og internasjonalt. Under Sommer-OL i London deltok 204 nasjoner, og samtlige stilte med kvinnelige utøvere, etter krav fra IOC. Jeg ser ingen annen arena som spleiser ulike kulturer sammen som idretten. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

For det niende bygger OL-planen på de eksisterende planer for samferdselsutbygging. Gardermoen bygges ut uansett. Vei- og jernbaneplanene viser at utbyggingen på strekningen Oslo-Gardermoen-Lillehammer-Kvitfjell er høyt prioritert og allerede godt i gang.

For det tiende vil et nytt OL til Oslo skape tusenvis av nye arbeidsplasser og gi optimisme og investeringer i norsk næringsliv. Oslo vil få 100.000 nye innbyggere de neste 10 åra. Innbyggerne i Oslo trenger en samlende kraft. Historien har vist at idretten er en slik kraft i vårt samfunn.

Følg oss på Twitter