10 ting du bør vite om Hot Chip

Har sloss og er ikke mislykkede musikkjournalister.

(Dagbladet.no): Hot Chip er et band fra London bestående først og fremst av Alexis Taylor og Joe Goddard (besetningen utvides på konsertene). De fikk terningkast seks av Dagbladet for andreskiva «The Warning», og spiller seinere i sommer på Øyafestivalen. 


Du kan høre dem her
.

Her er 10 ting du bør vite om Hot Chip, med kommentarer (sendt til Dagbladet.no på mail) fra frontfigur Alexis Taylor.

1. Det er en kjent sak at alle musikkjournalister er mislykkede musikere, men er enkelte musikere også mislykkede musikkjournalister? Hot Chip nekter for å være det, til tross for at de i anmeldelser blir beskrevet som en miks av mange særdeles musikkpolitisk korrekte referanser - blant annet Prince, The Neptunes og Brian Eno.

Jeg har aldri forsøkt å bli musikkjournalist, og jeg håper ikke at det vi gjør låter som journalistikk på plate - altså som en tom oppsummering av tidligere band. Det er svært trist om folk mener vi låter nøyaktig likt som de andre post-britpop, postpunk-indiebanda som har dominert de siste par årene. Mange har resirkulert det resirkulerte lydbildet band hadde for ti år siden, som igjen resirkulerte soundet fra de 20 foregående årene. Ja, du finner musikkhistoriske spor i musikken vår, men det finner du også hos alle fra Leonhard Cohen til Neil Young til Public Enemy til Smog til Ol\' Dirty Bastard. Hvis alle de er mislykkede musikkjournalister, er kanskje vi det også?

2. Alexis Taylor har vært med i en slåsskamp minst én gang i sitt liv.

3. Til tross for at de ser ut som en gjeng med bloggere, skal de visstnok være veldig kule live.

Det er som forskjellen mellom å høre på en Todd Rundgren-plate og å se The Nazz på konsert. Vi satser på å tilby et ordentlig show på konsert, mens vi spiller inn skivene hjemme. Det er et mye mer planlagt arbeid - vi tar en rekke enkelttakes av instrumenter og vokal og legger det oppå hverandre. Så editerer vi og mikser til vi har en ferdig låt.

PÅ FARTA: Kritikerroste Hot Chip ser ut som bloggere, men lover at de tar jobben som liveband seriøst. FOTO: JASON MANNING/PROMO
PÅ FARTA: Kritikerroste Hot Chip ser ut som bloggere, men lover at de tar jobben som liveband seriøst. FOTO: JASON MANNING/PROMO Vis mer

4. «Slapcore» er ikke en pornofilm, men en sjanger musikkmagasinet NME mener Hot Chip har oppfunnet.

For å sitere John Cage: «Jeg har ingenting å si om dette emnet, og jeg sier det».

5. Det er en mening bak tittelen «The Warning».

Albumet handler delvis om et brudd, og om varselklokkene som ringer mot mennesker som går hver sin vei, eller blir sammen med andre. Det handler om å ta vare på seg selv og å advare folk om farer.

6. Bandet påstår at de aldri har hørt om Erlend Øye.

7. Alexis Taylor tror ingen kommer til å huske dem i 2100.

Kanskje folk vil huske Wiley, Dizzee Rascal, Gang Gang Dance og Carl Craig. Men forhåpentlig vil hele uvanen med å lytte til gammel musikk være glemt.

8. The Guardian liker bandet fordi det ikke er rock.

Folk finner nok noe interessant i Hot Chip hvis de lytter med åpne ører. Bortsett fra det åpenbare - at vi ikke lager kjedelig musikk - er årsaken at det vi lager er veldig direkte og følelsesmessig ladet. Musikken skal få lytteren til å føle noe.

9. Hot Chip liker også Prince-platene han lagde i Jehovas vitner-tida.

Men vi foretrekker albumene fra 1978 til 1992.

10. Bandet har kontrakt med det rimelig kredible plateselskapet DFA (The Rapture, LCD Soundsystem) i USA.

De gir oss tallerkener for granolaen vår, gratis cd-r-kopier av Neil Hagerty-album - vi får til og med låne en Casio CZ101 om vi er heldige. Det ville kanskje vært enklere om vi bodde i New York også, men vi har ganske erfarne folk i musikkindustrien som hjelper oss i resten av verden.